Bakgrunn 

Rammene for kommunale vann- og avløpsgebyr fastsettes i kommunal forskrift. Fra 2012 er kommunens adgang til å kreve inn vann- og avløpsgebyrer hjemlet i lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Forurensningsforskriften fra 2004 fastsetter de overordnede rammene for gebyrene og hovedreglene om utregning og innkreving. Bakgrunnen for utarbeidelse av ny forskrift er at kommunen ønsker en ny forskrift som er tilpasset dagens forhold.  

Vann- og avløpsgebyrene i Tolga kommune bygger på selvkostprinsippet, det vil si at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes inn gjennom de gebyrene som abonnentene betaler. Kommunen har etter forurensningsforskriften ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. Over- eller underskudd i det enkelte år skal henholdsvis avsettes til eller trekkes fra bundne driftsfond. Avsatt overskudd fra det enkelte år tilbakeføres til abonnentene i form av lavere årsgebyrer i løpet av en femårsperiode. Tilsvarende vil fremførbare underskudd dekkes inn over årsgebyret i løpet av en femårsperiode. Vann- og avløpsgebyrene skal ikke brukes til å finansiere andre deler av kommuneforvaltningen. 

Oppsummering 

I forslag til ny forskrift er tilknytningsgebyret utformet slik at boligeiendommer skal betale per boenhet, mens næringseiendommer skal betale per bruksenhet.  

Ny vann- og avløpsforskrift foreslår å videreføre et todelt årsgebyr for både vann og avløp, med en fast og variabel del. Det er foreslått at boligeiendommer skal betale et fastgebyr per boenhet, mens næringseiendommer skal betale fastgebyr etter fastsatte kategorier basert på vannforsyningskapasitet. Bakgrunnen for inndelingen i kategorier er at kommunen må ta hensyn til at kommunens infrastrukturkostnader knyttet til vann og avløp er forholdsmessig høyere for storforbrukende abonnenter enn for en boligeiendom. 

Den variable delen av gebyret fastsettes etter målt forbruk, men for abonnenter som ikke har vannmåler må kommunen stipulere forbruket. Ved stipulert forbruk foreslås det i ny forskrift at forbruket beregnes ut fra eiendommens bruksareal (BRA) etter NS-3940, i henhold til et forholdstall mellom bruksareal og vannvolum. I forslag til ny forskrift foreslås det en omregningsfaktor på 1,2 m3 per m2 bruksareal.  

I tabellene nedenfor presenteres et utklipp av hvordan ny forskrift påvirker gebyrnivået for ulike abonnenter. Beregningen ble utført i 2023 og sammenligner de vedtatte gebyrene i 2023 med hvordan de ville vært med ny forskrift. På grunn av at vanngebyret tidligere har vært beregnet basert på antall personer i husholdningen, eller antall dyr, så vil sammenligningene være påvirket av relativt stor usikkerhet. Ny forskrift vil derfor gi et mer oversiktlig bilde for alle involverte, og skal bidra til en mer rettferdig beregning.  

Tabell 1 - Årsgebyr for vann, 2023 gebyr 

Tabell 2 - Årsgebyr for avløp, 2023 gebyr 

Av disse tabellene ser det ut som at det blir billigere for de fleste abonnenter, og det stemmer ikke helt. I arbeidet med simuleringen har man oppdaget at noen abonnenter kommer til å få relativt store endringer i beregning av gebyrene. Det gjelder en del nærings- og landbrukseiendom som nå vil bli stipulert et høyere forbruk enn tidligere.  

Forslag til ny forskrift for vann og avløp 

I dette kapittelet skisseres hovedtrekkene og spesielle forhold i forslaget til ny forskrift for vann og avløp. 

Tilknytningsgebyr 

Ved tilknytning til kommunalt vann- og/eller avløpsnett er det abonnenten som står for rørleggerkostnaden.  

I forslag til ny forskrift er tilknytningsgebyret foreslått krevd ved hendelsene beskrevet i forskriftens § 2-1 første ledd bokstav a til c. En fast sats antas å oppleves som mer rettferdig for abonnentene enn en sats som er avhengig av for eksempel bygningsstørrelse. 

Tilknytningsgebyret er utformet slik at boligeiendommer skal betale per boenhet, mens næringseiendommer skal betale per bruksenhet. I forslag til ny forskrift åpnes det også for bruk av høy og lav sats, hvor høy sats benyttes der dette er påkrevd for å finansiere særlig kostnadskrevende vann- og/eller avløpstiltak i ett avgrenset område. 

Det legges ikke opp til å ilegge tilknytningsgebyr ved til-/påbygg av eksisterende eiendom. 

Samlede inntekter fra tilknytningsgebyr avhenger av nybyggings- og etableringsaktiviteten i kommunen og vil variere fra år til år. Dersom gebyrsatsen er høy vil mange tilknytninger medføre at tilknytningsgebyrinntektene utgjør en betydelig andel av årets totale gebyrinntekter. Dette vil kunne påvirke muligheten til å holde årsgebyret stabilt, siden årsgebyret må reduseres ved overskudd på selvkostkalkylen. Et lavt nivå på tilknytningsgebyret er i tråd med anbefalingen fra Norsk Vann. 

Dersom kommunen overtar privat vann- og/eller avløpsanlegg kan kommunen fastsette særskilt sats i det enkelte tilfellet. 

Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og vil fremkomme av gebyrregulativet. 

Todelt årsgebyr 

Ny vann- og avløpsforskrift foreslår å videreføre et todelt årsgebyr for både vann og avløp, med en fast del og en variabel del (tilsvarende alternativ 2 i figur 1). Valget av en todelt gebyrmodell begrunnes i at dette bedre vil fange opp tjenestenes kostnadssammensetning, samt at det gir anledning til å differensiere den faste delen av årsgebyret.  

Hvor stor andel av årsgebyret som skal være henholdsvis fast og variabel del, fastsettes hvert år i gebyrregulativet. 

Abonnementsgebyr (Fastledd) 

I forslaget til ny forskrift foreslås det at boligeiendom og fritidsbolig skal betale abonnementsgebyr som en fast sats per boenhet. Det begrunnes med at boligeiendom og fritidsbolig utnytter infrastrukturen likt uavhengig av bruksareal. 

Eiendommer med hybel eller sokkelleilighet betaler ikke abonnementsgebyr for første boenhet som er hybel eller sokkelleilighet. Det vil si at enebolig med sokkelleilighet betaler kun ett abonnementsgebyr, selv om det er registrert som to boenheter i matrikkelen. 

Nærings- og kombinasjonseiendom skal betale abonnementsgebyr etter fastsatte kategorier som gjenspeiler vannforsyningskapasiteten til den enkelte eiendom. Bakgrunnen for inndelingen i kategorier er at kommunen må ta hensyn til at kommunens infrastrukturkostnader knyttet til vann og avløp er forholdsmessig høyere for storforbrukende abonnenter enn for en boligeiendom.  

Næringsabonnenter i ny forskrift vil bli inndelt i seks ulike kategorier som gir fra ett til femti abonnementsgebyrer. Tabell 3 viser en oversikt over antall fastledd (abonnementsgebyr) basert på vannforsyningskapasitet. Dette gjelder for nærings- og kombinasjonseiendommer. Med kombinasjonseiendom menes eiendom hvor det både er enheter til nærings- og bolig-bruk. 

Tabell 3 - Oversikt over næringskategorier, antall fastledd og antall abonnenter i hver kategori. 

Den enkelte eiendom skal betale et gitt antall abonnementsgebyr etter denne tabellen basert på eiendommens høyeste vannforbruk de siste årene. Dette er en god og tilgjengelig approksimasjon på forsyningskapasitet til den enkelte eiendom og dermed også på kommunens infrastrukturkostnader per storforbrukende næringseiendom. Praksisen er i bruk i flere kommuner.  

Uten en slik vekting ville hver næringsabonnent bare betalt ett abonnementsgebyr uavhengig av eiendommens relative andel av kommunens produksjons-/håndteringskapasitet. Dette ville resultert i en uheldig skjevdeling av kapitalkostnadene mellom bolig- og næringseiendommer. Antall fastledd følger en avtakende funksjon gitt vannforbruk. 

Endring av tilordnet kategori for abonnementsgebyr 

Det er ikke lagt opp til at tilordnet kategori for den enkelte eiendom skal kunne endres på basis av en reduksjon i vannforbruket. Det er flere årsaker til dette: 

Fastleddet skal dekke kommunens kostnader knyttet til den teoretiske leveringskapasiteten til hver abonnent. 

Kommunens infrastruktur avskrives lineært over 40 år slik at de faste kostnadene er relativt stabile over tid og er upåvirket av endringer i den enkelte abonnents varierende vannforbruk. 

Siden kommunens kostnader innenfor vann og avløp i sin helhet skal dekkes av abonnentene medfører endringer av kategoritilhørighet en kostnadsforskyvning fra en gruppe abonnenter til en annen. 

Dersom en abonnent gis anledning til å «søke» om tilordning til en annen kategori vil dette kunne få en uheldig smitteeffekt samtidig som det kan føre til en uønsket «etterspørsel» etter politisk (sær-)behandling. 

Stadig endring av kategoritilhørighet for et stort antall næringsabonnenter kan påføre kommunen kostnader med å oppdatere fakturasystemet. 

Arbeidsgruppen anbefaler å revidere kategoritilhørighet ved jevne mellomrom, f.eks. hvert femte år. Vi anbefaler da å se på forbruksdata fra årene 2022 og frem til sist avleste målerstand for den enkelte eiendom. Det høyeste vannforbruket i perioden bør legges til grunn for kategoritilhørighet. 

Variabelt gebyr 

Regelverket gir begrensede muligheter til å differensiere det variable forbruksgebyret. Det anbefales å operere med samme gebyr per m3 for alle abonnentgrupper. 

Gebyret fastsettes som hovedregel etter målt forbruk for øvrige eiendommer og unntaksvis etter stipulert forbruk der vannmåler ikke er installert.  

Ved stipulert forbruk foreslås det i ny forskrift at forbruket beregnes ut fra eiendommens bruksareal (BRA) etter NS-3940, i henhold til et forholdstall mellom bruksareal og vannvolum. Forholdstallet fremgår av gebyrregulativet. Det foreslås i utgangspunktet at landbruksbygninger (bygningstype 233 og 241-249) holdes utenfor beregningen av eiendommens BRA. 

Gebyr for midlertidig tilknytning er innarbeidet i bestemmelsen om gebyr etter målt forbruk (variabel del av årsgebyret). Imidlertid kan kravet om vannmåler fravikes dersom vannforbruket kan fastsettes på andre måter. I tilfeller der det ikke er mulig å installere vannmåler kan kommunen fastsette et stipulert forbruk. 

Omregningsfaktor for stipulert forbruk 

Regelverket understreker at det stipulerte forbruket skal i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. Ifølge Norsk Vann (2011) bør omregningsfaktoren for stipulert årlig forbruk ligge mellom 1,1–1,3 m3 per m2 bruksareal. I forslag til ny forskrift foreslås det en omregningsfaktor på 1,2 m3 per m2 bruksareal. Forholdstallet fastsettes i gebyrregulativet.  

Særskilt om vannmåler 

I forslag til ny forskrift videreføres praksis med at kommunen står som eier av vannmålere. For å dekke kommunens kostnader med anskaffelse og vedlikehold av vannmåleren betales en årlig leie. Pris for leie av vannmåler fremkommer av gebyrregulativet. 

Forslag til ny forskrift åpner for at kommunen kan fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring dersom abonnenten unnlater å foreta avlesning. Kommunen kan selv foreta avlesning uten ytterligere varsel til abonnenten, og kreve særskilt gebyr for dette (oppmøtegebyr for avlesning av vannmåler). Oppmøtegebyret fastsettes årlig i gebyrregulativet og satsen er basert på kostnadsdekning. 

Simulering 

Etter politisk behandling er det fremmet ønske om å gå nærmere inn på noen utvalgte abonnenter for å se hvilke utslag forskriftsendringen kan få. Den nye forskriften foreslår som nevnt i kapittel 3.3 en endring som fører til flere fastledd for noen abonnenter. Det foreslås også en endring i hvordan stipulert forbruk beregnes, hvor det tidligere har vært basert på antall personer og dyr på eiendommen. Dette er vanskelig å sammenligne. 

Ved den foreslåtte endringen vil det totale antallet stipulerte kubikk øke, som videre fører til en redusert kubikkspris. De som har vannmåler i dag vil derfor få en reduksjon i gebyret som et resultat av disse endringene i forskriften. I tabellen nedenfor er de simulerte gebyrene for 2023, om ny forskrift var gjeldende. 

Stipulert forbruk 

En tenkt abonnent, en landbrukseiendom med 100 kyr. Siden dette er en landbrukseiendom skal det egentlig være installert måler, men det er det ikke i dag og man må stipulere forbruket. Inkludert fastleddet vil total årspris ved gjeldende forskrift være 86.968,- for vann. 

Ved ny forskrift vil man stipulere forbruket basert på BRA, og i matrikkelen er arealet (for de bygningstypene som skal inkluderes) ca. 600 m2. Omregningsfaktoren på 1,2 gjør at abonnenten blir stipulert 720 kubikk. Selv om man har flere fastledd i ny forskrift kompenserer ikke dette for den store reduksjonen i stipulert forbruk, årsgebyr for vann beregnes til 34.230.  

Dette er grunnen til at landbrukseiendommer bør installere vannmåler, det er vanskelig å stipulere forbruket på en fornuftig måte som treffer alle abonnenter.  

I neste eksempel er det en landbrukseiendom med 30 kyr som ved gjeldende forskrift stipuleres til å betale ca. 28.000. Ved ny forskrift går man over til stipulering basert på areal, og i matrikkelen er eiendommens gebyrpliktige areal ca. 650 m2. Det omregnes til 780 kubikk, som videre gir 3 fastledd og totalt 36.453. Her ser man at to relativt like eiendommer kan ha et ganske ulikt grunnlag for prising i dag, og at det mest rettferdige vil være å installere vannmålere.  

Nærmere om sentrale regler 

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, samt tilhørende forskrift, sier at kommunene kan dekke inn inntil 100 % av sine kostnader til vannforsyning og avløpshåndtering gjennom gebyrer. Videre sier lovens tilhørende forskrift at gebyrene skal bestå av engangsgebyr for tilknytning og årlige gebyrer. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. 

De årlige gebyrene skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk alene, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Figur 1 skisserer de to alternativene. 

Figur 1 - Vann- og avløpsgebyrer 

Tilknytningsgebyr 

Tilknytningsgebyret er et engangsgebyr. Det skal ikke kreves nytt gebyr ved ominnredning eller bruksendring. Kommunen har anledning til å vedta i lokal forskrift at det skal kreves et tillegg i gebyret ved tilbygg eller påbygg. Kommunen kan da bestemme at tilleggsgebyret bare skal betales når utvidelsen utgjør et visst minsteareal. 

Kostnadsgrunnlag 

I forskriften med kommentarer er det ikke spesifisert hvilke kostnader som skal dekkes inn gjennom tilknytningsgebyret, men intensjonen er at det skal dekke en forholdsmessig del av kommunens samlede kostnader med vannforsyning og avløp. Gebyret skal beregnes for den enkelte faste eiendom eller for den enkelte boenhet på eiendommen.  

Anledning til å kreve inn gebyret 

Plikt til å betale engangsgebyr for tilknytning oppstår når en ellers gebyrpliktig eiendom blir bebygd, eller når gebyrplikt for bebygd eiendom inntrer etter lov om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3. Kommunen bestemmer når gebyrene forfaller til betaling. Det kan ikke stilles krav om betaling av tilknytningsgebyr før utstedelse av byggetillatelse. 

Årsgebyr 

Beregningsmåte 

Årsgebyr kan beregnes på to forskjellige måter. Gebyret kan beregnes utelukkende på bakgrunn av vannforbruk, eller kommunen kan velge en todelt gebyrordning hvor årsgebyret består av en fast og en variabel del hvor den variable delen beregnes utfra vannforbruk. Vannforbruket kan enten være målt eller stipulert ut fra bebyggelsens størrelse. Det er ikke tillatt å fastsette minimumsgebyrer. Dersom årsgebyret beregnes ut fra stipulert forbruk, skal det stipulerte forbruket i størst mulig grad tilsvare reelt forbruk. 

Hvis vannforbruket stipuleres, skal for boligeiendommer bebyggelsens areal legges til grunn, da dette antas å gi best uttrykk for vannforbruket over en lengre periode. 

Kommunen avgjør selv om tidligere arealberegninger skal benyttes, eller om det skal foretas ny beregning. Kommunen må i den kommunale forskriften redegjøre for de beregningsprinsippene som ligger til grunn for å fastslå stipulert forbruk for ulike bruksareal. Det kan tas hensyn til bebyggelsens art og bruk, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet. Prinsipielt gjelder at vannmengde inn = avløpsmengde ut. 

Både kommunen og den enkelte gebyrpliktige kan kreve at årsforbruket skal fastsettes ut fra målt forbruk. Den enkelte gebyrpliktige må selv bekoste slik måling, og målingen må utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. 

Eiendom som ikke brukes som bolig (næring mv.) 

For næringseiendom og andre eiendommer som ikke brukes som bolig, er hovedregelen at årsforbruket, eventuelt den variable delen av årsgebyret, beregnes på grunnlag av målt vannforbruk. Er det ikke installert vannmåler, kan det fastsettes særlige regler eller inngås særlige avtaler om beregning av gebyret. 

Kommunen har begrenset adgang til å sette lavere gebyrer for disse eiendommene enn det som ville følge av kommunens ordinære beregningsmåte for boligeiendommer. Det er ikke adgang til å fastsette en ren kvantumsrabatt for storforbrukere av vann. 

For gartnerier, gårdsbruk og annen virksomhet hvor avløpsmengden avviker vesentlig fra vannforbruket, kan det inngås avtale basert på avvikende avløpsmengde. 

Det kan gjøres fradrag for vann som går inn i bedriftens produkter, eller av andre grunner ikke slippes ut i avløpsnettet fra næringseiendommer og andre eiendommer nevnt ovenfor. 

For eiendom der kommunens kostnader ved vannproduksjonen er vesentlig lavere enn den øvrige vannproduksjonen, kan forbruksgebyret for vann reduseres etter avtale. 

Det kan beregnes økt avløpsvannmengde i forhold til målt vannforbruk dersom overvann føres til avløp. For eiendommer med installert sprinkleranlegg kan det gjøres særlige avtaler slik at kommunens kostnader blir dekket. 

Fastsettelse av særlige regler 

Det kan fastsettes særlige regler for eksempel for bebyggelse som bare er i bruk deler av året, som har et særlig stort areal i forhold til vannforbruk og avløpsmengde eller som har tomt som medfører stort vannforbruk. Andre kriterier, som for eksempel gebyrpliktiges privatøkonomi, antall personer eller antall våtrom i huset, kan ikke legges til grunn for gebyrberegningen. Bestemmelsen gir adgang til å fastsette ulike beregningsmåter for eiendommer med ulik bruk. Dette innebærer ikke at selve prisen per m3 vann/avløp kan settes forskjellig for de ulike eiendommene. 

Abonnementsgebyr (fast del i todelt modell) 

En eventuell fast del (abonnementsgebyr) skal være stabil og ikke avspeile variasjon i forbruk. Den faste delen av årsgebyret bør ikke hindre den enkelte abonnent i å kunne påvirke eget årsgebyr gjennom å regulere vannforbruket. Ved ressursknapphet kan kommunen vurdere å fastsette gebyret på grunnlag av forbruk alene, det vil si at gebyret bare er basert på en forbruksavhengig variabel del. 

Generelt er det vanlig at den faste delen gjenspeiler de faste kostnadene (typisk kapitalkostnader) knyttet til tjenesten. Samtidig anbefales det at abonnementsgebyret ikke overstiger 50 % av årsgebyrinntektene. Dette for å fremme vannsparing. 

Ulike gebyrsatser 

Utgangspunktet er at de samme gebyrsatsene skal gjelde i hele kommunen. Følgende unntak gjelder: 

Tilknytningsgebyret kan differensieres avhengig av om den gebyrpliktige har betalt refusjon etter plan- og bygningsloven eller andre former for opparbeidelseskostnader for tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen. Regler om differensierte gebyrsatser må fastsettes i kommunens forskrift. 

Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytning- og årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg eller større enhet av dette medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Det kan kun fastsettes lavere gebyrsatser dersom kostnadene med å forsyne forbrukerne med vann i et vannforsyningsområde er mindre kostbart enn i et annet vannforsyningsområde i kommunen. Med gebyrsats menes kostnad per måleenhet for årsgebyr eller tilknytningsgebyr. Forbrukerkjøpsloven gir imidlertid forbruker mulighet til å kreve et passende prisavslag på levert vann dersom vannkvaliteten er dårlig i perioder. 

Det kan videre fastsettes ulike gebyrsatser for tilknytnings- og årsgebyr for ulike boligkategorier, der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike boligkategorier. For eksempel kan det fastsettes lavere gebyrsatser for blokkleiligheter på bakgrunn av at kostnadene med ledningsnett er lavere per boenhet for disse boligkategoriene enn for mer spredte boligenheter. 

Det kan fastsettes høyere gebyrsats for avløpsvann som er mer forurenset enn vanlig kommunalt avløpsvann, og som det koster kommunen mer å behandle. 

Begrensninger som fremgår ovenfor gjelder ikke fordelingen av den faste delen av årsgebyret ved bruk av todelt gebyrordning. 

Andre forhold 

Kommunen kan ikke ilegge tilleggsgebyr eller øke gebyrsatsen ved manglende etterlevelse av pålegg. Imidlertid kan kommunen kreve dekket faktiske direkte kostnader som kommunen har pga. manglende etterlevelse av pålegg knyttet til den enkelte eiendom. 

Ved omlegging eller utbedring av avløpsledninger kan kommunen kreve at eier av tilknyttet stikkledning foretar tilsvarende omlegging eller utbedring. 

Unnlater gebyrpliktig å etterkomme pålegg om utbedring av lekkasjer som medfører forurensing kan det fastsettes tvangsmulkt. Vedtak om tvangsmulkt fastsettes i henhold til forurensningslovens § 73. Kommunen har myndighet til å vedta tvangsmulkt på de områdene hvor de etter loven og forskrifter ellers har forurensningsmyndighet. Tvangsmulkten skal ha en størrelse som gjør det ulønnsomt å ikke følge kravet. Innkrevd tvangsmulkt tilfaller staten. Se § 9-8 i forslag til ny forskrift. 

Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyrer gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarende. Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6-1. 

Lokale forskrifter for fastsettelse av vann- og avløpsgebyrer er fortsatt gjeldende, så fremt de ikke er i strid mot kravene i kapittel 16 i forurensningsforskriften eller inntil kommunen bestemmer noe annet. Forskrifter med minimumsgebyrer skulle vært endret før 1.1.2008. 

Gjeldende gebyrer 

Gjeldende gebyrer ble vedtatt høsten 2022 av Tolga kommunestyre og er gjeldende for 2023. Siste termin i 2023 ble ikke fakturert og gebyrene som presenteres tar hensyn til dette. 

Tilknytningsgebyr 

Dagens tilknytningsgebyr faktureres når du du bygger nytt, utvider eksisterende areal, eller eksisterende eiendom tilknytes til det kommunale nettet. For boligeiendom betales tilknytningsgebyret per boenhet. Tilknytningsgebyr for næringseiendom bestemmes av dimensjonen på vannledningen. Tabell 2 under viser tilknytningsgebyret for 2023. 

Tabell 4 - Tilknytningsgebyr 2023 

Årsgebyr 

Gjeldende årsgebyr er beregnet basert på en todelt gebyrmodell. Forbruks- og abonnementsgebyret er presentert i modellen nedenfor. 

Tabell 5 - Forbruksgebyr 2023 

Tabell 6 – Abonnementsgebyr 2023 

Tabell 5 under viser eksempler på årsgebyr for ulike abonnenter. 

Tabell 7 - Årsgebyr 2023 

Arbeidsgruppen 

Forslag til ny forskrift for vann og avløp er utarbeidet av teknisk enhet i Tolga kommune. Momentum Solutions har vært sparringspartner. 

Målsetningen med arbeidet har vært å lage en forskrift som er rettferdig, tydelig og fleksibel. Rettferdig: Gebyrene skal gjenspeile de ulike brukergruppenes kostnadsnivå på best mulig måte. Tydelig: Forskriften skal være lett å lese og håndheve med klart og forståelig språk uten uklare, eller vanskelige, formuleringer. Fleksibel: Forskriften henviser til årlige kommunestyrevedtak for gebyrenes størrelse. 

Teknisk enhet, Tolga kommune.  

For mer informasjon: Se hele forslaget til ny forskrift for vann-og avløp. (PDF, 150 kB)