Hukommelsesteamet i Tolga kommune

Kommunens hukommelsesteam består av sykepleiere og hjelpepleiere, og et godt samarbeid med lege og ergoterapeut. Hukommelsesteamet består av ressurspersoner innenfor området demens, og er behjelpelig med kartlegging og utredning av demens.

Hva kan hukommelsesteamet gjøre? 

  • Bidra til at flest mulig, i samarbeid med fastlegen får stilt riktig diagnose, og dermed kan få riktig behandling.
  • Være med å finne et best mulig tilrettelagt tilbud ut fra personens (eventuelt pårørendes) behov.
  • Være bindeleddet mellom pasienten og pårørende og hjelpeapparatet for øvrig.

Hvordan foregår utredningen?   

Hukommelsesteamet mottar som regel et henvendelsesskjema fra fastlege, men også andre kan fylle ut henvendelsesskjemaet. Utredningen gjøres alltid i samarbeid med vedkommende fastlege.

Hukommelsesteamet bruker kartleggingsverktøyet som er utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Teamet tar kontakt for å avtale hjemmebesøk, hvor også pårørende er tilstede. Hjemmebesøket tar ca 2 timer, og tar sikte på kartlegging av:

  • Aktiviteter i dagliglivet
  • Mental funksjon og atferd
  • Pårørendes situasjon
  • Nettverk
  • Hjelpebehov

Etter hjemmebesøket ferdigstilles innsamlede data og utredningspapirene sendes til fastlegen for konklusjon og diagnostisering.

 

Kontaktinformasjon: 

Adresse: Tolga omsorgstun v/hukommelsesteamet

Sykehusmoen 77,2540 Tolga.

E-post: hukommelsesteam@tolga.kommune.no

Telefon: 457 27 360. Telefontid: Torsdag kl. 09.00-14.00

Hukommelsesteamet kan kontaktes på telefon eller e-post. E-post svares ut fortløpende. Forespørsel om kartleggingsbesøk gjøres kun på telefon.

Henvendelsesskjema til Hukommelsesteamet .  (PDF, 23 kB)  Skjemaet kan leveres direkte til Hukommelsesteamet eller sendes kryptert og sikkert til kommunen gjennom eDiaolg. eDialog finner du ved å trykke på denne lenken. Sensitive opplysninger skal ikke sendes på vanlig e-post.
 

Informasjon om demens og nyttige nettsider:  

Nasjonalforeningen for folkehelsen

aldringoghelse.no 

Pårørendetilbud

Nasjonalforeningen for folkehelsen har egen hjelpetelefonen;  Demenslinjen: 23 12 00 40. 

For pårørende til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, har kommunen plikt til å tilby nødvendig pårørendestøtte i form av opplæring og veiledning, avlastningstiltak og omsorgsstønad. Ta kontakt her hvis du har behov for hjelp:

Adresse:

Tolga Omsorgstun v/hukommelsesteamet

Sykehusmoen 77, 2540 Tolga

E-post: hukommelsesteam@tolga.kommune.no

Telefon: 457 27 360

Telefontid er torsdag kl. 09.00-14.00

Hukommelsesteamet kan kontaktes på telefon eller e-post.

E-post svares ut fortløpende. Forespørsel om kartleggingsbesøk gjøres kun på telefon.

Pårørendes innsats har stor betydning både for den som er syk og for samfunnet. De gir omsorg til den som er syk og bidrar ofte med organisering av dagliglivet, kontakt med helsevesenet og praktisk hjelp.

Mange er i pårørenderollen over lang tid. Fra de første demenssymptomene blir merkbare, til personen blir helt avhengig av omsorg og hjelp fra andre. Dette kan ta flere år.

Helsenorge.no har god informasjon til deg som pårørende.

 

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Tolga kommune har eget dagaktivitetstilbud for personer med demens på Helbladgården. Dette er et Inn på tunet -tilbud.  Fra 1. januar 2020 ble det lovpålagt for kommuner å ha dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens.

Informasjon på samisk

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Aldring og helse) har på oppdrag fra Helsedirektoratet, utarbeidet en del informasjon på bl.a. Nordsamisk, Lulesamisk og Sørsamisk. Følg denne linken for å komme til dette innholdet: https://www.aldringoghelse.no/demens/samisk/

Aldring og helse har også utarbeidet informasjon om demens og eldre innvandrere tilpasset helse- og omsorgstjenesten, pårørende eller andre interesserte i tematikken. Dette finnes på følgende link: https://www.aldringoghelse.no/demens/minoriteter/

Nyttige linker

Det finnes mye informasjon om de ulike typene demenssykdommer. Vi har derfor samlet det vi mener er gode steder å besøke for både fastleger, pårørende, og også personen med mistanke om demens eller med demenssykdom dersom vedkommende er i et tidlig stadium i sykdomsforløpet.

Befolkningen, personer med (mistanke om) demens og pårørende

 

Generelt om demens, diagnostisering og åpenhet om demensdiagnosen

Demens er ikke en enkeltsykdom, men et syndrom som er et resultat av ulike sykdommer eller skader i hjernen. Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere.

Det kan variere hva som er de første symptomene ved demenssykdom, men vanlige symptomer kan være:

  • betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser
  • problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret
  • språkproblemer
  • desorientering for tid og sted, særlig på nye steder
  • svekket dømmekraft
  • vansker med abstrakt tenkning
  • forandring av atferd og sosial tilbaketrekking
  • flatere stemningsleie, bryr seg ikke så mye som tidligere

 

Utredning og diagnose

Utredning og diagnostikk er en forutsetning for å yte effektiv helsehjelp til en pasient med mistanke om demens.. Oppfatninger om hva som er rett tid for å utrede og diagnostisere demens, varierer hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Både erfaringer fra fagmiljø og tilbakemeldinger fra pårørende tilsier at bekymringer om kognitiv svikt lett bagatelliseres av helsepersonell, og at utredning og diagnostisering av demens i mange tilfelle skjer for sent i sykdomsforløpet.

Åpenhet

Når en person får en demensdiagnose, rammes ikke bare personen selv. Diagnosen berører også ektefelle, barn, familie, venner, kolleger og annen omgangskrets i større eller mindre grad. En demensdiagnose kan virke stigmatiserende og vekke ulike følelser både hos personen selv og omgivelsene. Følelser som sorg, tapsfølelse, usikkerhet om fremtiden, sinne, fornektelse, angst og depresjon, er naturlige og vanlige. En reaksjon på diagnosen kan være at personen selv, men også personer i omgangskretsen, trekker seg tilbake og unngår kontakt.

Behovet for og graden av åpenhet rundt en demensdiagnose vil variere fra person til person og fra familie til familie. Men på et generelt grunnlag, er det erfaring for at åpenhet og informasjon til omgivelsene oftest virker positivt over tid både for personen selv og de berørte rundt.

Laste ned en kort brosjyre om: