Landbruk

Landbruket i Tolga har en sterk posisjon med mye seterbruk og utmarksbeite. Med en utvikling av større enheter, løsdriftsfjøs og større buskaper kan det bli en utfordring å bruke setra på tradisjonell måte med mjølkeku i utmark. Her er beiteorganisering og samarbeid viktig. Utmarksbeite er en viktig ressurs for næringa. Ved å hente flere fôrenheter fra utmarka vil mer dyrka areal kunne utnyttes til fôrproduksjon og skape et bedre økonomisk grunnlag.

NB! Produksjonssvikt skal nå meldes digitalt - Landbruksdirektoratet

 

 

Nyttig informasjon om landbruk

Vakttelefon og informasjon for beitebrukere i forbindelse med rovdyrangrep

Alvdal kommune ved enheten landbruk og miljø har det administrative ansvaret for det interkommunale skadefellingssamarbeidet i N-Ø og Engerdal. Det vil si at kontoret kan bistå beitelag, reinbeitedistrikt og øvrige beitebrukere ved rovdyrangrep i beitesesongen, samt eventuelle spørsmål som dukker opp i forbindelse med rovdyrangrep/rovdyrskader i beitesesongen i alle kommuner innenfor samarbeidet. Beitebrukere kan fortsatt be om hjelp fra egen kommune, eller ta kontakt med vakttelefonen til det interkommunale samarbeidet. 

 Vakttelefon – interkommunal vakttelefon i forbindelse med rovdyrangrep: 

Telefon: 457 25 798 (utenfor beitesesong 624 89 000). Telefonen er betjent i tidsrommet 10.6 – 10.9.2024 (send SMS dersom det ikke oppnås kontakt, det kan være flere som ringer, eller korte perioder utenfor dekning). 

Landbruk og miljø Alvdal kommune kan bl.a. bistå med: 

  • Søke om skadefelling, eller bistå beitelaget/beitebruker med søknad om skadefelling. 
  • Dialog med interkommunalt skadefellingslag, SNO, Statsforvalter og Miljødirektoratet ved behov. 
  • Bistå beitebruker i forbindelse med øvrige spørsmål, søknader, søknad om midler til ekstraordinært tilsyn m.m. Hvem kan søke om skadefellingstillatelse Beitebruker, beitelag, kommune og interkommunalt skadefellingslag kan søke på vegne av beitebrukeren om skadefellingstillatelse. Kadaverfunn (fra Statsforvalteren) Beitelagets beredskapsplan (ha en oppdatert beredskapsplan – anbefales) Under et rovdyrangrep kan dette være til hjelp for skadefellingslaget 
  • Signert avtale om slipp av hund under skadefelling (skadefellingslaget slipper ikke hund under skadefelling dersom ikke alle har signert en slik avtale). • info om antall dyr i beitelaget/området. 
  • Saltsteinplasser innenfor beiteområdet. 
  • Tilsyn/tilsynspersonell øvrig oppsynspersonell. 
  • Radiobjeller – (dersom det lar seg gjøre, sett ned intervallet under angrep). 

Midler til ekstraordinært tilsyn i beitesesongen. Send søknad som inneholder i hovedsak følgende opplysninger:

  • Søknad sendes Statsforvalteren i Innlandet, sfinpost@statsforvalteren.no eller via elektronisk søknadssenter (som regel haster dette, da kan det være greit å ha dialog med Statsforvalteren via vakttelefon 970 29 840 for å gjøre nærmere avtale om hvordan søknaden skal sendes). 
  • Navn på beitebruker, beitelag, org.nr., e-post adr., postadresse, telefon nummer og kontonummer må oppgis i en søknad. 
  • Oversikt over antall beitedyr innenfor beitelaget. 
  • En beskrivelse av tiltaket og en beskrivelse av behovet for tiltaket. 

Kadaverhund (Info fra Statsforvalteren):

  •  Folldal – Hege Paulsen, 922 42 978 
  • Tolga – Lisbeth Høyland, 952 49 864 
  • Vingelen – Kari Flatås, 414 38 856 
  • Rendalen – Elin Elg Trøen, 48 09 20 02 
  •  

Statsforvalteren Fellingsledere i N-Ø og Engerdal:

  •  Ved funn av ferske rovdyrtatte kadaver, er det også fint at lokal fellingsleder varsles, dette kan være til hjelp med tanke på et kommende fellingsforsøk. 
  • Fellingskoordinator for interkommunalt skadefellingssamarbeid: Jo Esten Trøan 906 80 208 
  • Fellingsledere: Engerdal: Vidar Brenna 971 31 216 
  • Folldal: Eivind Brennodden 908 70 068 
  • Rendalen: Ola Seming Undseth 918 44 701 
  • Tynset: Kristian Lund-Vang 906 67 974 
  • Alvdal: Simen Steigen 905 50 556 
  • Os: Jørn Gisle Dalbakk 984 37 405 
  • Tolga: Jo Esten Trøan 906 80 208 
  •  

Rovviltkontakt (SNO):

  • Tolga: Knut Arne Sagmoen: 99 75 12 48

Søknadsfrist for tap av husdyr grunnet rovvilt 2024:

  • Husdyr: 1.november 2024
  • Tamrein: 31.mai 2025

 

Hvordan varsle observasjoner av rovvilt og funn av skadde/drepte beitedyr

Det er utarbeidet egen rutine på hvordan varsle observasjoner av rovvilt og funn av skadde/drepte beitedyr.

 

Veterinærvakt

Veteinærvakt i Tolga (felles med Os):
tlf 62 49 43 20.

Gjelder offentlig vakt.

Hverdager:
Mandag til fredag,  kl. 16.00 – 08.00.

Helgevakt:
Fredag fra kl. 16.00 til mandag kl. 08.00

Boplikt og konsesjon

Når en eiendom er omfattet av konsesjonsplikt, må ny eier innhente tillatelse for å overta den.

Konsesjonsloven krever at du må ha tillatelse for å overta fast eiendom.

Formålet med loven er å ha kontroll med omsetningen av fast eiendom, for å verne landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som gagner samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Konsesjonsloven omfatter i utgangspunktet alle typer eiendom. En rekke unntak gjør likevel at de fleste eiendommer i Norge ikke omfattes av konsesjonsplikt. 

Unntak fra konsesjon 

Det er mange og detaljerte unntak i konsesjonslovens paragraf 4 og 5, samt i forskrift om konsesjonsfrihet

Et viktig unntak er at du konsesjonsfritt kan overta bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar, og ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Det er hovedgrunnen til at det ikke er konsesjonsplikt på de fleste ordinære boligeiendommer.

Et annet eksempel er at nær slekt eller personer med odelsrett kan overta en landbrukseiendom uten å søke konsesjon, dersom man forplikter seg til å bo på eiendommen i fem år (se nedenfor om boplikt)

Nullgrenseforskrift 

Kommuner kan be Landbrukdsdirektoratet om å få innføre lokale regler, som for eksempel innebærer at det er konsesjon uansett størrelse på eiendommen. 

Slike forskrifter kalles nullgrenseforskrifter. Formålet er å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. 

På  Landbruksdirektoratets hjemmeside finner du oversikt over hvilke kommuner som har slike forskrifter.

Boplikt 

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. 

Boplikt kan følge direkte av loven, eller kan bli fastsatt som vilkår i et vedtak om å gi konsesjon. 

Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der. Eier eller leietaker må være registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. 

Boplikt som vilkår i vedtak om å gi konsesjon 

Når myndighetene behandler en søknad om konsesjon, blir det tatt stilling til om det skal settes vilkår for konsesjonen eller ikke. 

Et eksempel på vilkår kan være boplikt, som kan være personlig eller upersonlig.

Et slikt vilkår følger ikke direkte av loven.

Boplikt som følger direkte av loven 

Boplikt er bestemt direkte av loven når nær slekt eller en med odelsrett overtar en bebygd eiendom, som har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

I slike tilfeller sier konsesjonsloven at kjøperen kan overta eiendommen uten å søke konsesjon, hvis han eller hun bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Denne boplikten er personlig. 

Dersom kjøperen ikke kan oppfylle den personlige boplikten, må det søkes konsesjon på vanlig måte. 

Boplikt som følger av lokal forskrift 

Boplikt kan også bestemmes ved at det innføres utvidet konsesjonsplikt i den enkelte kommune for eiendommer som ellers er unntatt fra konsesjonsplikten – såkalt nullgrenseforskrift (se over).

Priskontroll

Ved overtakelse av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overlatedyrka jord eller en ubebygd eiendom, som skal nyttes til landbruksformål gjelder i utgangspunktet konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll.

Konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll gjelder likevel ikke ved overtakelse av en bebygd landbrukseiendom der det er et brukbart bolighus og kjøpesummen er under 3 500 000 kr, jf. forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a.  Som brukbart bolighus regnes et hus som har en slik standard at kjøperen kan flytte til eiendommen. Det vil si at boligen for eksempel må ha tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Ved overtakelse av en bebygd eller ubebygd ren skogeiendom gjelder heller ikke konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll. Som ren skogeiendom regnes en eiendom helt uten jordbruksareal.

Reglene skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.

Ekstern lenke:

regjeringen.no

Beitebruk-rapport fra forprosjekt

Rørosregionen Næringshage har gjennomført en  kartlegging og beskrivelse av verdiskapingen i beitenæringa i de tre kommunene Tolga, Tynset og Rendalen. Forprosjektet var finansiert av Fylkesmannen i Hedmark, og forprosjektsrapporten oppsummerer og peker på de viktigste funnene i arbeidet. Det er brukt både kvalitative og kvantitative undersøkelser i arbeidet, og det er brukt data fra Fylkesmannen i Hedmark, Nibio, Landbruks- og Matdepartementet og Klima- og Miljødepartementet har vært brukt som kilder for arbeidet.

Nibio har levert en rapport med beregninger som viser:

  • Anslag på tapt verdiskaping på grunn av reduksjon i antall dyr i de tre kommunene Tolga, Tynset og Rendalen
  • En grov oversikt over verdiskapingspotensialet ved beiting i utmark i de samme tre kommunene.

Rapporten viser at den totale verdiskapinga fra sauenæringa er størst i Tynset. Kommunen har større verdiskaping fra denne næringa enn Tolga og Rendalen til sammen. Beregninger viser et tydelig fall i verdiskapinga i denne næringa fra 2006 og til 2016 for Rendalen kommune mens Tolga og Tynset øker sin verdiskaping. Regionen har samlet en stor og aktiv videreforedlingsbransje som består av store industrielle foretak og mange mindre håndverks/ småskala foredlingsbedrifter. Det er pekt på hvilke konsekvenser en nedgang i lokalt produsert råstoff har for disse virksomhetene. Det er videre brukt erfaringer fra kryssløpsanalyser gjennomført andre steder, og lagt disse til grunn i konklusjonene. En rapport produsert av Nibio på oppdrag av Miljødirektoratet viser at ordinært utmarksbeite med sau i store deler av ulvesona er avviklet. Antall beitedyr i Hedmark fylke øker, men økningen kommer som en konsekvens av økt bruk av innmarksbeite og dyrkamark. Videre viser rapporten at utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona der det forekommer ulv. Rapporten beskriver og bekrefter funnene gjort i dette forprosjektet.

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser har Rørosregionen Næringshage snakket med beitebrukere, beitelagsledere, skadefellingslag,representanter for organisasjoner og ansatte i næringa. Mange gir uttrykk for avmakt, apati og oppgitthet over en  forvaltning som består av mange parter med forskjellig ansvar og myndighet og bruk av forskjellige virkemidler med kanskje utilsiktede resultater, uten at det finnes en helhetlig forståelse for konsekvensene. Samtidig sier mange at de ønsker å fortsette med sin driftsform til tross for mangel på forutsigbarhet og framtidsutsikter. Todelinga i rovdyrforliket gjenspeiles også i en todelt forvaltning som har store forbedringspotensialer i å framstå mer helhetlig og samstemte.

Det store spørsmålet vi sitter igjen med blir etterhvert: med bruk av hvilke ressurser skal vi produsere mat?

 

Bondens nettverk

Når kriser oppstår eller belastningen blir for stor i livet til en bonde, kan det lett bli overveldende. Jobb, familieliv og fritid er så tett knyttet sammen at det er vanskelig å få bearbeidet det som har skjedd. Da kan det godt å få hjelp utenfra. Bondens nettverk omfatter aktører som kan være til hjelp i ulike situasjoner. 

   

VI KAN HJELPE DEG- TA KONTAKT MED EN AV OSS!

 

                                          TOLGA LANDBRUKSKONTOR:                                             

Kjersti Ane Bredesen: 481 01 991

Anne-Mari Stenseth: 624 96 513 

NORSK LANDBRUKSRÅDGIVNING:

Vidar Westum: 911 56 085

Tore Jevnaker: 468 62 915

 

LENSMANNSKONTORET:

Finn Hilmarsen: 994 47 912

TOLGA OG TYNSET BONDE- OG SMÅBRUKARLAG:

Grim Jardar Aasgård: 913 29 856

TINE:

Grete Nesteby: 911 39 387

TOLGA BONDELAG:

Hans Ola Jordet: 415 91 013

VINGELEN BONDELAG:

Øystein Aasen: 951 28 122

NAV :

55 55 33 33    

VETERINÆR:

Arne Olav Persvingelen: 962 23 097

FJØRFELAGET:

Per Arne Aasgjelten: 901 02 991

FAMILIEVERNKONTORET- TYNSET:

466 171 90

MATTILSYNET:

Ingrid Sandanger: 916 83 332

 

INNOVASJON NORGE:

Tom-Arild Fredriksen: 908 29 088

 

VEKSTRA NORD ØST:

Ingunn Bakken: 627 906 39

NORTURA:

Kjersti Norin: 901 85 079

 

TOLGA - OS SPAREBANK:

Odd Rune Enget: 452 00 658

SPAREBANKEN 1 ØSTLANDET:

 Ann Brudevoll: 915 07 050/918 39 033

LANDBRUKSTJENSTER:

Jan Klemmetvold: 62 47 14 25

PSYKIATRITJENESTEN TOLGA KOMMUNE:

Elin Eggen: 474 76 118

TOLGA LEGEKONTOR:

Tlf: 624 96 501

 

GLOMMEN SKOGEIERFORENING:

Atle Kalbækken: 413 49 235

RØROS SLAKTERI:

  Kjell Ove Oftedal: 992 42 286

 

 PREST I TOLGA:

 Reidun Woie Kleveland: 915 97 283

 

 

 

 

 

 

Norsk landbruksrådgiving  yter også tjenester i den forbindelse.

Kommunens kriseteam  bistår i alvorlige situasjoner.
 

Drenering

Nyttig informasjon om drenering finnes på landbruksdirektorarets sider.

Søknader leveres kommunen. Åpen søknadsfrist.

Erstatningsordninger

Se landbruksdirektoratets sider for informasjon om erstatningsordninger.

Gårdskart

Gårdskart -NIBIO

Oppdager du feil i kartverket kontakt landbrukskontoret.

Inn på tunet
Investeringstilskudd og tilskudd til tilleggsnæringer

Investerinstilskudd og lån ved bruksutbygging Fordeling av tilskudd skjer gjennom Innovasjon Norge. Ta kontakt i god tid hvis du planlegger bruksutbygging eller investeringer på landbrukseiendommen.

Tilskudd til tilleggsnæringer i landbruket

Søknader sendes Innovasjon Norge, men vi ønsker at søkere først tar kontakt med kommunen, da vi skal uttale oss til søknaden før den behandles. Løpende søknadsfrist.

 

 

Landbrukstjenester Nord-Østerdal

Landbrukstjenester Nord Østerdal har ansvaret for landbruksvikartjenesten. Ved behov for avløser under sykdom kontaktes Landbrukstjenester Nord Østerdal på tlf. 62 47 14 25. 
De skal ha beredskap for alle gardbrukere uavhengig om de er medlem der eller ikke.Landbruksvikaren skal først og fremst benyttes ved sykdom og krisesituasjoner, men kan og benyttes i andre tilfeller hvis landbruksvikaren er ledig.

Lovverk i landbruket

Den som erverver en konsesjonspliktig eiendom må søke om konsesjon (tillatelse) fra myndighetene. Et erverv er eiendomsovergangen fra tidligere eier (overdrager) til ny eier (erverver). Erverv er et fellesord for ulike måter å få en eiendom på, som ved arv, kjøp, gave osv.

 

Boplikt 

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak.

 

Driveplikt 

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

 

Odel 

Odelsloven har regler om odelsretten og åsetesretten. I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett. Statens landbruksforvaltning (SLF) er nasjonal fagmyndighet for odelsloven. Det betyr at SLF svarer på generelle spørsmål om loven. 

 

Omdisponering og deling 

Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. Dersom du skal dele eller omdisponere eiendom må det søkes om tillatelse. En søknad om deling skal også behandles i henhold til plan- og bygningsloven. Du leverer én søknad til kommunen. Link til søknadsskjema

 

 

 

Melkekvoter

Informasjon om salg,leie av melkekvoter finnes på landbruksdirektoratets sider.

Husk at skjema alltid skal benyttes og sendes inn til landbruksdirektoratet, også ved avslutning av leieforhold.

Nydyrking

Nydyrking er pekt på som en av flere måter vi kan nå det nasjonale målet om å øke norsk matproduksjon på. Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det er hjemlet i forskrift om nydyrking. Formålet med forskrifta er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur-og kulturlandskapsverdiene.

Når kommunen skal behandle søknaden må dette vurderes:

  • Om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget til den som søker
  • Om nydyrkingstiltaket legger til rette for gode løsninger for drifta (som reduserte kostnader ved drifta, teigstørrelser og driftsavstanden)
  • Om tiltaket er etter naturmangfoldloven
  • Krav til vegetasjonssoner mot vassdrag
  • Om nydyrkinga er over 50 dekar
  • Om tiltaket omfattes av undersøkelsesplikt ifht kulturminneloven

Mer informasjon finnes på hjemmesiden til landbruksdirektoratet.

 Det er også mulig å søke Rørosmeieriet /Røros Slakteri om tilskudd til nydyrking, søknadsfrist: 1.november.

 

Ny bonde/skogbruker?

For deg som vil starte opp som bonde eller skogbruker kan det være mange regler, søknader og ordninger å forholde seg til. På Landbruksdirektoratets sider finner du mye nyttig informasjon. Ta kontakt med landbruksontoret for råd og veiledning.

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på.

  • Nærmere om produksjonstilskudd

    Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp" (jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket  § 1). Det er delmål for hver ordning. Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller areal.

    Produksjonstilskudd omfatter tilskuddsordningene:

    • Arealtilskudd
    • Kulturlandskapstilskudd
    • Tilskudd for husdyr
    • Tilskudd for dyr på beite
    • Tilskudd for dyr på utmarksbeite
    • Driftstilskudd til melkeproduksjon
    • Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
    • Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser
    • Arealtilskudd til økologisk landbruk
    • Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
    • Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker
    • Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge

    I tillegg søker man om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i samme søknadsskjema.

    Se også forskrift om gjødslingsplanlegging.

    Mer informasjon og link til søknadskjema finner du på landbruksdirektoratets sider.

Regionalt miljøtilskudd (RMP)

Se statsforvalterens og landbruksdirektoratets hjemmesider for informasjon:

Landbruksdirektoratet

Statsforvalteren i Innlandet

Søknadsfrist: 15.oktober

Merk at det fra 2023 er følgende endringer for spredning av husdyrgjødsel:

  1. Ordningen Miljøvennlig spredning i vår og vekstsesongen, som gjelder spredning med «bredspreder» er justert slik at det nå ikke er ekstra tilskudd for hurtig nedmolding. Kravet er at all husdyrgjødsel skal spres på våren eller i vekstsesongen, på samme måte som på bredspredning på eng.
  2.  Ordningen Spredning med nedfeller/nedlegger er delt i to. En ordning med egen sats for nedlegger (DGI/høytrykk), og en sats for nedfeller. (slangespreder/stripespreder). Disse ordningene gjelder for hvert enkelt skifte.

Ta kontakt om noe er uklart, vi er tilgjengelig på telefon eller e-post.

Kjersti Ane: 48 10 19 91/ kjersti.ane.bredesen@tolga.kommune.no

Anne-Mari: 99 22 79 36/ anne-mari.stenseth@tolga.kommune.no

Trenger du bistand vedr søknad om produksjonstilskudd eller regionalt miljøtilskudd er det mulig å booke time hos oss. 

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapene til jordbruket, samt å redusere forurensinga fra jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanlig jordbruksdrift. Et viktig mål med ordninga er å få til en mer målretta innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Så lenge disse vilkårene er oppfylt, er det ikke noe krav at søker, eller leietaker i de tilfeller eier har leid bort arealet, mottar produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Søknad sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn. Når det gjelder søknad på fellestiltak er det ikke mulig å søke som et eget lag, men en representant for laget og som er berettiget produksjonstilskudd kan søke på vegne av laget- eks en som er medlem i et beitelag.

Hvem kan søke SMIL-midler?

Kommunen behandler og avgjør søknader om tilskudd, med bakgrunn i lokale retningslinjer. (PDF, 2 MB) Tilskudd kan innvilges foretak som oppfyller vilkårene i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og § 3 eller § 4. Det må foreligge tillatelse fra landbrukseiendommens eier til gjennomføring av prosjekt eller tiltak som nevnt i denne forskriftens § 4 og § 5. Tilskudd kan også innvilges eier av landbrukseiendom dersom det foregår en produksjon på landbrukseiendommen som oppfylle vilkårene for tilskudd etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket.

For mer informasjon se landbruksdirektoratets sider.

Søknadsfrist: 1.mai.

 

Skog

Tilskuddssatser skogkultur

Det kan gis inntil 40 % av godkjent kostnad.
Årlige satser settes ut fra årlig tildeling av NMSK-midler.
Satsene er fastsatt etter faktisk tildeling av NMSK-midler våren 2024.  

Det gis tilskudd til følgende skogkulturtiltak/ investeringer i skog:

  • Ungskogpleie 40 % av kostnaden eks MVA. Dersom forventet kostnad overstiger kr 500 / daa skal tiltaket sendes kommunen for forhåndsgodkjenning
  • Foryngelsestiltak: 20 % av kostnaden eks MVA + klimatilskudd for tettere planting. Herunder nyplanting (med og uten plantekjøp), suppleringsplanting, såing og markberedning.
  • Markberedning 20 % av kostnaden eksa MVA 
  • Tilskudd til manuell 1. gangs tynning (legges ikke i ØKS) –etter uttak kr 150 m3 eller maks inntil kr 450/ dekar

Tilskuddet skal godskrives og utbetales fortløpende og gjelder for de fem kommunene: Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal i 2024.

 

Tilskudd til manuell første gangs tynning

Det kan gis et arealtilskudd manuell første gangs tynning i hogstklasse III med krav til uttak av nyttbart virke: minimum 2 m3 / daa, og tiltaket må utføres i produktiv bar- eller lauvskog. Satser og fastsettes årlig av kommunen.

Tilskuddet er basert på tynnet areal, og utgjør inntil kr 400 / daa, eller kr 130 / m3 etter dokumentert uttak.

 

Generelt om utbetalingen

Det kreves at alle typer tiltak utføres slik at de tilfredsstiller krav til en god faglig standard som kan defineres nærmere av skogansvarlig ved landbruksenheten.

Tilskudd gjelder kun for produktiv bar- eller lauvskog.

Ved refusjon fra skogfond med utbetaling av tilskudd kan krav fra skogeier legges inn via Altinn, eller gjøres manuelt ved levering/ innsending av følgende skjema til kommunen:
Alle skogkulturtiltak kartfestes. Eget arbeid dokumenteres med timelister og annet relevant dokumentasjon.

  • Skjema SLF909 – utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur
  • Skjema SLF917 – søknad om tilskudd til tynning
     

Lenke til Altinn

Aktuelle skjema finner du under denne lenken .

Landbruksdirektoratets sider.

Statsforvalteren i Innlandet sin side om skogbruk

Storfe- Forskrift om hold av storfe
Tilskudd til tiltak i beiteområder

Retningslinjer for forvaltning av tilskudd til tiltak i beiteområder i Tolga kommune  (PDF, 142 kB) 

Søknadsfrist: 1.mai.2024

Du kan søke ved å gå inn på Landbruksdirektoratets nettside. Du må logge deg inn med elektronisk id. Du kan også ta ut papirversjon og sende søknad med vedlegg til kommunen. Denne finner du på samme adresse som over.

Teknisk og landbruk i Tolga kommune tar i mot besøk og telefoner  etter kl 12.00 tirsdag-fredag. Dette gjøres for å få unna saksbehandling. Du kan sjøl booke et møte via hjemmesida vår eller kontakte innbyggertorget/ sende E- post.

Kontakt

Kjersti Ane Bredesen
Leder
E-post
Telefon 48 10 19 91