Fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 ble eiendomsdeling på landet gjennomført som skylddeling av tre lekfolk oppnevnt av lensmannen. Nye grenser ble merket i marka, men ikke målt inn og kartfestet. Av denne grunn er det langt flere tvister og uklarheter om grenser i Norge enn land vi vanligvis kan sammenlikne oss med.
Det er både i det offentlige og de privates interesse at det blir færre uklarheter og grensetvister. Grunneiere har selv et ansvar for å ta vare på eksisterende grensemerker, og om nødvendig friske opp eksisterende grenselinjer og grensemerker.
Private parter kan be om at kommunen matrikkelfører og arkiverer private avtaler om eksisterende grenser jmf. matrikkellovens § 19. Avtalen må gjelde en eksisterende grense. Dersom det er dokumentert at avtalen gjelder eksisterende grense, og grensen ikke er endret i terrenget, kan avtalen refereres i matrikkelen. Dette kan f.eks. gjelde rekonstruksjon av rette linjer fra en skylddelingsforretning. Avtalen kan også gå ut på å markere flere eller færre grensepunkter i eksisterende grenselinje. Eksisterende grensemerker må ikke fjernes. Blir grensepunkt merket på nytt eller det blir satt ned nye merker i grenselinja, må det ikke brukes godkjente merker som ved en offisiell oppmålingsforretning. Alle de involverte eiendommene må på forhånd være matrikulert og således ført opp med egne matrikkelnumre.
En privat avtale om eksisterende grense kan bare tinglyses dersom avtalen har referanse i matrikkelen.
Private avtaler som gjelder punktfeste, kan ikke få referanse i matrikkelen. Punktfeste har pr. definisjon ingen yttergrenser. Avtaler som gjelder denne type matrikkelenheter, kan således ikke få referanse i matrikkelen selv om avtalen gjelder arealmessig avgrensing av bruksrett eller liknende «grenseforhold». Dersom festeforholdet gjelder et bestemt areal, må det søkes om tillatelse for dette.
Målgruppe:
Følgende kan kreve matrikkelføring av avtale om eksisterende grense:
- dem som har grunnboksheimel som eiere eller festere til den aktuelle avtalen
Lovverk:
Avtale om eksisterende grense skal inneholde:
Krav om innføring av referanse til avtale om eksisterende grense skal sendes kommunen skriftlig eller i likeverdig digitalt dokument.
Dokumentasjon skal omfatte kart. Det er i partenes interesse å bruke så godt kartgrunnlag som mulig, men det er ikke noe krav om dette - også kroki eller liknende skisse kan brukes. Dokumentasjon av grenseforløpet før avtalen kan være skylddeling, lensmannsskjønn, gamle jordskiftesaker eller liknende dokument. Utskrift av grunnboken kan dokumentere eiendomshistorikk. Kravet må redegjøre for at avtalen ikke innebærer en endring av eksisterende grense dersom dette ikke er dokumentert på annen måte.
Avtalen om eksisterende grense må inneholder underskrift av alle hjemmelshavere som er berørt i avtalen.
|
Skjema |
Eksempel utfylling |
Obligatorisk |
Avtalen som det kreves referanse til i matrikkelen |
|
|
Ja |
Kart over grenser og grensemerker for dem grensestrekningen som saken gjelder. |
Kart på nett |
|
Ja |
Dokumentasjon som viser at avtalen gjelder en eksisterende grense. |
|
|
JA |
Saksbehandling / tidsfrister:
Kommunen kontrollerer at kravet settes fram av dem som har grunnbokshjemmel som eiere av vedkommende enheter, og at avtalen ikke innebærer at grensen blir endret. Dersom avtalen berører festegrunn, skal registrert fester ha sluttet seg til kravet.
Kommunen avgjør om den vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Dersom grenseinformasjonen i avtalen er bedre og samtidig synes mer pålitelig enn den informasjonen kommunen har fra før, kan det være grunnlag for dette. Dersom dokumentasjon av målinger og beregninger tilfredsstiller dokumentasjonskravene i forskriften § 41 femte ledd, bør grensen føres i matrikkelkartet.
Kommunens avgjørelse om å referere eller nekte å referere avtale om eksisterende grense i matrikkelen, kan påklages, jf. matrikkellova § 46 første ledd bokstav d.
Når avtale om eksisterende grense er mottatt og det ikke er avtalt noe annet med rekvirenten, skal kommunen avgjøre om avtalen kan matrikkelføres eller ikke innen 6 uker.
Følgende faktorer gjør at fristen slutter å løpe:
- Tilleggsopplysninger
- Betaling av gebyr
- Påklaging
Gebyr:
Gjeldende gebyrregulativ på det tidspunktet saken registreres i kommunen. Se gjeldende gebyrregulativ på kommunens hjemmeside.
Ved overskridelse av gitte frister skal kommunen uoppfordret redusere/refundere en andel av gebyret, etter en til hver tid gjeldende lovbestemmelser.