Alle som får plass på sykehjem, får samtidig informasjon om oppgjør for plassen. I vedtaket om tildeling av plass, omtales også etteroppgjøret. En sykehjemsbeboer skal aldri betale mer enn en plass faktisk koster.

Kommunen ligger etter, men har rett og plikt til både å kreve inn og betale tilbake penger i forbindelse med etteroppgjør. Målet er å være i havn med oppgjøret før foreldelsesfristen slår inn.

En faktor som påvirker størrelsen på betaling for plass (og dermed etteroppgjør) er hvis én ektefelle bor på sykehjem og den andre ektefellen bor hjemme. Hvis den som er hjemmeboende dør, mister den andre ektefellen rett til forsørgerfradrag. Dette er imidlertid informasjon som kommunen ikke sitter på. Dette betyr at beregningsgrunnlaget til den gjenlevende ektefellen (sykehjemsbeboeren) endres vesentlig. Etteroppgjøret påvirkes også dersom beboer får endringer i sine pensjoner eller skatt. Dersom dette er tilfeller for deg/dere, bør kommunen snarest varsles om status.

En sykehjemsplass koster mellom 800 000,- og 1 000 000,- pr år. Dette inkluderer mat og opphold, Leger og sykepleiere samt pleie, medisinsk utstyr og medisiner. En bruker skal aldri betale mer enn sykehjemsplassen faktisk koster.

Ikke egentlig.

Måten etteroppgjørene beregnes på kan variere noe fra kommune til kommune. Grunnprinsippene er imidlertid de samme for alle kommuner.

Ja, alle kommuner har rett til å foreta etteroppgjør. Kommunen kan gå tre år tilbake i tid fra datoen likningen er gjort tilgjengelig for kommunen. Det vil si at Tolga kommune kan beregne etteroppgjør tilbake til 2019 frem til og med 23.06.2023, som var datoen for når likningen for 2019 ble gjort tilgjengelig for kommunen i 2020.

Følgende lover gjelder i denne sammenhengen:

• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker; LOV-1967-02-10
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m; LOV 2011-06-24-30
• Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester; FOR 2011-12-16-1349
• Lov om foreldelse av fordringer; LOV 1979-05-18-18
• Lov om arv og dødsboskifte; LOV-2023-03-31-5 fra 01.04.2023
• Støttelitteratur: Betaling for beboere på institusjon; Forfatter: Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Helland; Kommuneforlaget; ISBN 978-82-446-2382-7.

Den som har akseptert å motta en arv som privat skifte eller uskiftet bo, har også automatisk akseptert å påta seg eventuell gjeld. Det betyr at arvingene har ansvaret for å betale gjelden. Eksempel: To barn arver 200 000 kroner hver, fordeler pengene og bruker dem opp. Så kommer det et etteroppgjør fra kommunen på 40 000 kroner. Da står arvingene ansvarlig for å dekke kravet, selv om de har brukt opp pengene.

Hvis det ikke finnes midler til å betale, kan arvingene inngå avtale med kommunen om å dele opp beløpet i månedlige rater.

Hvis det ikke finnes midler i boet, og dette framgår av skifteattesten, avskriver kommunen kravet.

Unntaket er om boet har gjennomgått et offentlig skifte, da skal kravet være meldt til boet i forbindelse med arveoppgjøret. Det betyr at kommunen ikke kan kreve penger av arvingene senere.

Kommunen kan kreve penger tre år tilbake i tid, beregnet fra likningsdato. Siste frist for å kreve penger for 2019 er 23. juni 2023. Når likningen for 2022 foreligger, starter 2023-oppgjøret. Det skjer i august 2023.

Tolga kommune forholder seg til Helsedirektoratets tolkningsuttalelse av 16. juni 2005 som sier at:

«Det følger av lov om foreldelse av fordringer (…) § 2 at den alminnelige foreldelsesfristen for pengekrav er tre år (..). For pengekrav knyttet til etteroppgjør, vil foreldelsesloven på tre år i § 2 gjelde. Av foreldelsesloven § 3 nr. 1 går det fram at foreldelsesfristen regnes fra den dag da fordringshaver tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse. For krav som gjelder etterberegning av etteroppgjør betyr dette at foreldelsen tidligst begynner å løpe fra det tidspunktet skatteoppgjøret for foregående år foreligger».

Gi beskjed til enhetsleder institusjon, tlf: 40 02 21 04.