Eiendomsskatt

Kommunestyret vedtok den 28. mai 2009 å innføre eiendomsskatt i Tolga kommune.  Eiendomsskatt er en generell kommunal beskatning av bygninger og grunn. Den er en ren objektbeskatning hvor eierens inntektsforhold, sosiale situasjon etc ikke har noen betydning. Den er den eneste skatten kommunen selv har styringen med og hvor inntektene i sin helhet tilfaller kommunen. 

Informasjon om eiendomsskatt

Beregning av eiendomsskatt

Beregning av eiendomsskatt gjøres slik:

Bolig: 100m², tomteareal: 1 000 m²og garasje på 50m².

Kjeller: 100m², alt ligger i sentrumssone med sonefaktor 1,0.

Tomt: kr 50 x 1000 = kr 50 000

Garasje: kr 1100 x 50 = kr 55 000

Bolig : kr 4000 x 100 = kr 400 000

Kjeller: kr 4000 x 100 x 0,3= kr 120 000 med etasjefaktor 0,3

kr 625 000

Reduksjonsfaktor 0,7 (70 %)= kr 437 500

Bunnfradrag: kr 100 000 = kr 337 500

Utskreven skatt pr år: 7 promille = kr 2 362,50

 

For boliger i Øversjødalen:

Bolig: 100m², tomteareal: 1000m² og garasje på 50m².

Kjeller:100m² med sonefaktor 0,7.

Tomt: kr 50 x 1000 = kr 50 000

Garasje: kr 1100 x 50 = kr 55 000

Bolig : kr 4000 x 100 = kr 400 000

Kjeller: kr 4000 x 100 x 0,3= kr 120 000 med etasjefaktor 0,3

kr 625 000

Sonefaktor 0,7:

kr 625 000 x 0,7 = kr 437 500

Reduksjonsfaktor 0,7 (70 %)= kr 306 250

Bunnfradrag: kr 100 000 = kr 206 250

Utskreven skatt pr år: 7 promille = kr 1 443,80

Hva skal beskattes?
  • I prinsippet skal all grunn og alle bygninger, som ikke positivt er fritatt, ilegges Eiendomskatt.
  • Eiendomsskatteloven lister opp en del eiendomstyper som skal fritas og en del som kan fritas. Til førstnevnte kategori hører statlige og fylkeskommunale bygg for kulturelle institusjoner, skoler, fredede bygg, militære bygg med mer. Kommunen kan i tillegg frita "eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten". Dette kan f.eks være barnehager som drives av ideelle institusjoner, bedehus etc.
  • Kommunen vedtar en liste over slike eiendommer. Fra 2006 er landbrukseiendommer fritatt hva angår landbruksgrunn og driftsbygninger som brukes til landbruksformål (brukes de til andre formål, skal de beskattes). Det som ikke er fritatt, er boliger/våningshus og andre typer bygg som ikke er direkte knyttet til gårdsdriften som f.eks garasje for privatbil etc. Det skal også beskattes en "passende" tomt rundt boligene. Hensikten er å beskatte dette tilnærmet som en boligeiendom.

 

Klageadgang
  • Det vil følge med en orientering om klageadgang med takstutsendelsen. Det vil også være anledning til å klage på bakgrunn av utlagt skatteliste.
  • Eiendomskatteloven har ikke spesielle regler for klage på Eiendomsskatt, men kommunen vil velge å følge vanlig forvaltningsprinsipp ved at klagen går til det organ som har vedtatt taksten, altså til takstnemnda. Den kan gi klageren medhold eller avvise klagen. Hvis det siste skjer, går saken til ankenemnda.
Landbrukseiendommer/festetomter
For gårdsbruk i drift er bestemmelsene som redegjort for tidligere. For grunn eller bygninger som brukes til andre formål, skal det ilegges skatt som for tilsvarende andre eiendommer.
 
For setrer i drift er det fritak for seterhuset (vurderes som en driftsbygning). For setrer som benyttes om fritidsbolig skattlegges bygningene som en hytteeiendom med en "passende" tomt rundt husene.
 
  
Skattlegging av festetomter
 
Sentrale myndigheter har bestemt at for festeavtaler av varig karakter eller der festeren har en ensidig rett til festeforlengelse, er det festeren som skal svare Eiendomsskatt som om vedkommende eier tomta. For tidsbegrensede festeavtaler, er det grunneieren som skal betale Eiendomsskatten for tomta.

 

Lov om eiendomsskatt
Rammer og retningslinjer

INNFØRING EIENDOMSSKATT I TOLGA KOMMUNE

Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Sakkyndig nemnd og administrasjonen i Tolga kommune har kommet fram til felles rammer

og retningslinjer for gjennomføring av taksering med tanke på innføring av eiendomsskatt i

hele kommunen fra 01.01.2011.

Sakkyndig nemnd og administrasjonen v/rådmannen har utarbeidet retningslinjer for innføring

av eiendomsskatt. Retningslinjene er utarbeidet i tråd med ”Lov om eigedomsskatt til

kommunane” en lov fra 6.juni 1975 nr 29.

Landbrukseiendommer:

Eiendomsskatteloven sier klart at landbruksgrunn og driftsbygninger som benyttes til

landbruksformål, er fritatt for eiendomsskatt. Det sies også at landbrukseiendommer i

prinsippet skal skattlegges som boligeiendommer, hvor det tillegges en ”passende”

tomtestørrelse til bolighusene på gården. Garasjer for privatbiler skal også beskattes.

Landbrukseiendommer er konsesjonspliktige eiendommer som er oppført i statens

landbruksregister

Da landbruksvirksomheten er i sterk utvikling, finnes det i dag mange eksempler på

delaktiviteter som tidligere ikke inngikk i ordinær landbruksvirksomhet, f.eks meieri-,

slakteri-, gartneri- og sagbruks-virksomhet. Slike virksomheter defineres som landbruksdrift

så lenge de foredler gårdens egne produkter og fritas dermed for eiendomsskatt. Pelsdyrdrift

fritas også.

For setrer som er i drift, vurderes alle husene som driftsbygninger og de fritas. Setrer som er

omgjort til hytter/fritidseiendommer, skattlegges som fritidseiendom på linje med andre

fritidseiendommer.

Skattepliktig del av landbrukseiendommer:

Bolig(er) med tilhørende garasje takseres. For boligen settes et maksimalt beregnet areal til

200 m2. Da det kan være vanskelig å skille mellom garasje knyttet til boligdelen (privat) og

tilsvarende bygg relatert tilnæringsvirksomheten, benyttes ett standard areal på 35 m2 for

garasje pr bruksnummer dersom ikke annet areal er registrert. Det tillegges en tomt på 1000

m2 (1 dekar) pr boenhet. Tilsvarende gjøres for setrer som er omgjort til fritidseiendom hvis

tomta ikke er utskilt.

I de tilfeller hvor landbrukseiendommer i tillegg blir benyttet til annen type

næringsvirksomhet, kan denne delen takseres som selvstendig næring.

For landbrukseiendommer er de fleste underlagt konsesjonsplikt. Ved salg av

konsesjonspliktige eiendommer skal det legges vekt på om prisen tilgodeser en

samfunnsmessig forsvarlig utvikling. Da vi både har lagt inn arealgrense for landbruksboliger

og generelt vil legge oss på svært lave verdier ved takseringen, er det ikke innført spesielle

reduksjoner for disse eiendommene.

Skattesats og bunnfradrag.

Dette er det kommunestyret som skal ta stilling til hvert år. For første skatteår er det tatt som

forutsetning at det legges inn et bunnfradrag på kr 100.000 pr boenhet.

For skattesats er det forutsatt 7 promille, dette er i tråd med skattesatsen for ”verker og bruk”

som i dag har 7 promille.

Det betyr at det benyttes en skattesats på 7 promille for alle typer bygg.

Reduksjonsfaktor:

Selv om eiendomsskatteloven klart sier at det er omsetningsverdien ved innførelsestidspunktet

som skal legges til grunn for takseringen, har Finansdepartementet åpnet for at det kan

benyttes en reduksjonsfaktor ved takseringen. Det benyttes en reduksjonsfaktor på 0,7.

Når det forutsettes en skattesats på 7 promille for alle eiendommer fra 01.01.2011, velges det

å benytte en reduksjonsfaktor på 0,7 for alle eiendommer.

Bygningsdefinisjon:

Bygninger som skal takseres skal ha et bruksareal større enn 15 m2 (og bygg under denne

størrelsen er stort sett ikke målt opp). Mindre bygg skal i utgangspunktet ikke takseres da de

har svært liten verdi. Hvis det er opplagt at de har en takseringsmessig verdi, kan de likevel

takseres.

Fritaksbygg:

Alle statlige bygg, kommunale bygg, skoler, barnehager, kulturinstitusjoner, idrettsanlegg,

helseinstitusjoner og samfunnshus.

Det er utarbeidet en egen liste for fritaksbygg som legges ved dokumentet.

Eiendomsskattekontoret ber om fullmakt til å supplere lista med ytterligere objekter som kan

være uteglemt. Det forutsettes at de samme prinsipper legges til grunn som for ovenstående

fritaksbygg.

Utlegging av den utskrevne eiendomsskatten:

Eiendomsskatten skal skrives ut ”så langt råd er” før 1.mars i skatteåret. Eiendomsskatten skal

legges ut til offentlig ettersyn i minst 3 uker etter at skatten er fastsatt

Fakturering:

Det foreslås at fakturering av eiendomsskatten sendes ut for to terminer den 01.04. og den

01.10. hvert år. Dette bli gjort i tråd med utsending av gebyrer for renovasjon og avløp.

RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV BOLIG-, FRITIDS- OG NÆRINGSEIENDOMMER,

EIENDOMSSKATTETAKST 01.01.2011.

1. Takstpliktig areal

Bruksareal i henhold til NS 3940 (BRA)

2. Pris pr m2

Boliger kr 4.000

Hytter/fritidsboliger kr 4.000

Kontor/forretning kr 3.000

Hotell/restaurant kr 2.000

Industri/verksted kr 1.500

Lagerbygg kr 1.000

Garasjer, uthus, anneks kr 1.100

Tomteareal, netto tomt kr 50

3. Etasjefaktorer

Det benyttes følgende korreksjoner for de ulike etasjetyper:

H1, H2, H3 Hovedplan 1,0

U1 Sokkel, underetasje 0,6

K1 Kjeller 0,3

L1 Loft 0,3

4. Bygningstypefaktor

Prisvariasjoner som skyldes ulike bygningstyper, tas det hensyn til ved å benytte

følgende faktorer:

Enebolig, rekkehus, kontor, hotell, kultur 1,0

Flermannsboliger 0,9

5. Områdefaktorer (sonefaktorer)

Eiendommens beliggenhet i kommunen vil påvirke omsetningsverdien for

eiendommen. Takstnemnda har derfor bestemt ulike områdefaktorer (0,7-1,0) for de

ulike deler av kommunen til hjelp ved verdifastsettelsen.

For fritidseiendommer benyttes kun faktor 1.0.

6. Standardfaktorer

Dette er skjønnsmessige faktorer som brukes for å vurdere eiendommen i forhold til

”gjennomsnittseiendommen” etter en besiktigelse av eiendommen:

Indre faktor: Har med forholdene på selve eiendommen å gjøre. Her kan det gis

korreksjoner i forhold til den sjablonverdi som er framkommet ved bruk av

retningslinjene. I prinsippet kan det både benyttes verdier både over og under 1.0. Er

huset f.eks gammelt og dårlig vedlikeholdt kan det gis et skjønnsmessig fradrag for

alder og slitasje.

Ytre faktor: Har med forholdene rundt eiendommen å gjøre som for eksempel

unormale støyplager fra trafikk/virksomheter. Er beliggenheten svært usentral kan

dette gi reduksjon i sjablontaksten. Det kan også gis økning i verdien ved for

eksempel. ekstremt flott beliggenhet, utsikt osv.

Arealgrense for landbruksbolig: 200 m2

Areal for boligtomt på gårdsbruk: 1 dekar pr boenhet

Areal for ”privat-garasje” på gårdsbruk: 35 m2 pr eiendom (benyttes der det ikke er

målt opp separat garasjebygg for ”privatkjøretøyer”).

Arealgrense for boligeiendommer og hytteeiendommer: 3 dekar

For hyttetomter benyttes 1 dekar tomt hvis det ikke finnes oppmåling, ved punktfeste

med mer.

Det benyttes en reduksjonsfaktor på 0,7.

Satser eiendomsskatt

Kommunestyret har den 25.11.2010, fattet følgende vedtak:  

Med hjemmel i eiendomsskatteloven §§ 3 og 4 innføres fra 01.01.2011 eiendomsskatt i hele kommunen.

Bunnfradrag kr 100 000 pr boenhet. 
Skattesats 7 promille. 
Reduksjonsfaktor 0,7 
Fritaksbygg etter § 5c, 5d og § 7a i eiendomsskattelova

Faktureringsterminer:
Sendes ut 4 ganger pr år.

Skattegrunnlaget
Skattegrunnlaget skal være omsetningsverdien av eiendommen eller som loven sier: "Ved takseringen ansættes eiendommens takstverdi til det beløp som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg". (For verker og bruk kommer en del ekstra forhold inn i bildet.) Det betyr at en skal finne fram til en slags "objektivisert" omsetningsverdi for eiendommen.  

Hvordan skal en så bestemme denne "objektiviserte" omsetningsverdien.
 
Det er i praksis ikke mulig med en ordinær taksering av alle eiendommer. Etter lovens bestemmelser kan kommunen velge (og det er vanlig praksis) å benytte seg av en modell med en oppnevnt sakkyndig takstnemnd (og i tillegg en sakkyndig ankenemnd), begge bestående av 3 personer.
 
Det er oppnevnt en sakkyndig takstnemd. Nemnda er ansvarlig for takseringen og fastsetter takstene. Dette skjer ved bruk av sjabloner/retningslinjer hvor det benyttes kvadratmeterpriser for de ulike arealtyper for grunn og bygninger multiplisert med de respektive arealer. I tillegg benyttes ulike sonefaktorer. Da får en fram en sjablonverdi som så korrigeres ved at besiktigelsesmenn befarer alle eiendommer og gir korreksjoner til denne taksten basert på eiendommens tilstand med mer. E-skattekontoret fungerer som sekretariat for takstnemnda og bistår denne i utarbeidelsen av takstforslag. Den taksten som nemnda vedtar, skal normalt stå i 10 år til neste generelle taksering, hvis det ikke skjer vesentlige endringer på eiendommen.
 
  
For å framskaffe arealoppgaver har kommunen engasjert oppmålere som har målt opp nesten alle bygninger. Resultatet sendes nå ut til eiendomsbesitterne for at de kan komme med korreksjoner. Foreløpig dreier dette seg om en ren arealoppgave for å kunne få lagt inn riktige arealer i det sentrale registeret som heter Matrikkelen.