Landbruk

Landbruket i Tolga har en sterk posisjon med mye seterbruk og utmarksbeite. Med en utvikling av større enheter, løsdriftsfjøs og større buskaper kan det bli en utfordring å bruke setra på tradisjonell måte med mjølkeku i utmark. Her er beiteorganisering og samarbeid viktig. Utmarksbeite er en viktig ressurs for næringa. Ved å hente flere fôrenheter fra utmarka vil mer dyrka areal kunne utnyttes til fôrproduksjon og skape et bedre økonomisk grunnlag.

 

Nyttig informasjon om landbruk

Veterinærvakt

Veteinærvakt i Tolga (felles med Os):
tlf 62 49 43 20.

Gjelder offentlig vakt.

Hverdager:
Mandag til fredag,  kl. 16.00 – 08.00.

Helgevakt:
Fredag fra kl. 16.00 til mandag kl. 08.00

Boplikt og konsesjon

Når en eiendom er omfattet av konsesjonsplikt, må ny eier innhente tillatelse for å overta den.

Konsesjonsloven krever at du må ha tillatelse for å overta fast eiendom.

Formålet med loven er å ha kontroll med omsetningen av fast eiendom, for å verne landbrukets produksjonsarealer og sikre eier- og bruksforhold som gagner samfunnet og fremtidige generasjoner. 

Konsesjonsloven omfatter i utgangspunktet alle typer eiendom. En rekke unntak gjør likevel at de fleste eiendommer i Norge ikke omfattes av konsesjonsplikt. 

Unntak fra konsesjon 

Det er mange og detaljerte unntak i konsesjonslovens paragraf 4 og 5, samt i forskrift om konsesjonsfrihet

Et viktig unntak er at du konsesjonsfritt kan overta bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar, og ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord. Det er hovedgrunnen til at det ikke er konsesjonsplikt på de fleste ordinære boligeiendommer.

Et annet eksempel er at nær slekt eller personer med odelsrett kan overta en landbrukseiendom uten å søke konsesjon, dersom man forplikter seg til å bo på eiendommen i fem år (se nedenfor om boplikt)

Nullgrenseforskrift 

Kommuner kan be Landbrukdsdirektoratet om å få innføre lokale regler, som for eksempel innebærer at det er konsesjon uansett størrelse på eiendommen. 

Slike forskrifter kalles nullgrenseforskrifter. Formålet er å hindre at eiendommer som bør brukes til helårsbolig blir brukt til fritidsformål. 

Landbruksdirektoratets hjemmeside finner du oversikt over hvilke kommuner som har slike forskrifter.

Boplikt 

Boplikt betyr at noen må bo på eiendommen. Boplikten kan være personlig eller upersonlig. 

Boplikt kan følge direkte av loven, eller kan bli fastsatt som vilkår i et vedtak om å gi konsesjon. 

Personlig boplikt betyr at eier må bo der selv. Ved upersonlig boplikt kan andre enn eieren bo der. Eier eller leietaker må være registrert som bosatt på eiendommen i Folkeregisteret. 

Boplikt som vilkår i vedtak om å gi konsesjon 

Når myndighetene behandler en søknad om konsesjon, blir det tatt stilling til om det skal settes vilkår for konsesjonen eller ikke. 

Et eksempel på vilkår kan være boplikt, som kan være personlig eller upersonlig.

Et slikt vilkår følger ikke direkte av loven.

Boplikt som følger direkte av loven 

Boplikt er bestemt direkte av loven når nær slekt eller en med odelsrett overtar en bebygd eiendom, som har mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord eller mer enn 500 dekar produktiv skog.

I slike tilfeller sier konsesjonsloven at kjøperen kan overta eiendommen uten å søke konsesjon, hvis han eller hun bosetter seg på eiendommen innen ett år og bor der i minst fem år. Denne boplikten er personlig. 

Dersom kjøperen ikke kan oppfylle den personlige boplikten, må det søkes konsesjon på vanlig måte. 

Boplikt som følger av lokal forskrift 

Boplikt kan også bestemmes ved at det innføres utvidet konsesjonsplikt i den enkelte kommune for eiendommer som ellers er unntatt fra konsesjonsplikten – såkalt nullgrenseforskrift(se over).

Priskontroll

Ved overtakelse av en bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overlatedyrka jord eller en ubebygd eiendom, som skal nyttes til landbruksformål gjelder i utgangspunktet konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll.

Konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll gjelder likevel ikke ved overtakelse av en bebygd landbrukseiendom der det er et brukbart bolighus og kjøpesummen er under 3 500 000 kr, jf. forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv § 6a.  Som brukbart bolighus regnes et hus som har en slik standard at kjøperen kan flytte til eiendommen. Det vil si at boligen for eksempel må ha tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

Ved overtakelse av en bebygd eller ubebygd ren skogeiendom gjelder heller ikke konsesjonslovens bestemmelse om priskontroll. Som ren skogeiendom regnes en eiendom helt uten jordbruksareal.

Reglene skal sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.

Ekstern lenke:

regjeringen.no

Beitebruk-rapport fra forprosjekt

Rørosregionen Næringshage har gjennomført en  kartlegging og beskrivelse av verdiskapingen i beitenæringa i de tre kommunene Tolga, Tynset og Rendalen. Forprosjektet var finansiert av Fylkesmannen i Hedmark, og forprosjektsrapporten oppsummerer og peker på de viktigste funnene i arbeidet. Det er brukt både kvalitative og kvantitative undersøkelser i arbeidet, og det er brukt data fra Fylkesmannen i Hedmark, Nibio, Landbruks- og Matdepartementet og Klima- og Miljødepartementet har vært brukt som kilder for arbeidet.

Nibio har levert en rapport med beregninger som viser:

  • Anslag på tapt verdiskaping på grunn av reduksjon i antall dyr i de tre kommunene Tolga, Tynset og Rendalen
  • En grov oversikt over verdiskapingspotensialet ved beiting i utmark i de samme tre kommunene.

Rapporten viser at den totale verdiskapinga fra sauenæringa er størst i Tynset. Kommunen har større verdiskaping fra denne næringa enn Tolga og Rendalen til sammen. Beregninger viser et tydelig fall i verdiskapinga i denne næringa fra 2006 og til 2016 for Rendalen kommune mens Tolga og Tynset øker sin verdiskaping. Regionen har samlet en stor og aktiv videreforedlingsbransje som består av store industrielle foretak og mange mindre håndverks/ småskala foredlingsbedrifter. Det er pekt på hvilke konsekvenser en nedgang i lokalt produsert råstoff har for disse virksomhetene. Det er videre brukt erfaringer fra kryssløpsanalyser gjennomført andre steder, og lagt disse til grunn i konklusjonene. En rapport produsert av Nibio på oppdrag av Miljødirektoratet viser at ordinært utmarksbeite med sau i store deler av ulvesona er avviklet. Antall beitedyr i Hedmark fylke øker, men økningen kommer som en konsekvens av økt bruk av innmarksbeite og dyrkamark. Videre viser rapporten at utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona der det forekommer ulv. Rapporten beskriver og bekrefter funnene gjort i dette forprosjektet.

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser har Rørosregionen Næringshage snakket med beitebrukere, beitelagsledere, skadefellingslag,representanter for organisasjoner og ansatte i næringa. Mange gir uttrykk for avmakt, apati og oppgitthet over en  forvaltning som består av mange parter med forskjellig ansvar og myndighet og bruk av forskjellige virkemidler med kanskje utilsiktede resultater, uten at det finnes en helhetlig forståelse for konsekvensene. Samtidig sier mange at de ønsker å fortsette med sin driftsform til tross for mangel på forutsigbarhet og framtidsutsikter. Todelinga i rovdyrforliket gjenspeiles også i en todelt forvaltning som har store forbedringspotensialer i å framstå mer helhetlig og samstemte.

Det store spørsmålet vi sitter igjen med blir etterhvert: med bruk av hvilke ressurser skal vi produsere mat?

 

Bondens nettverk


Klikk for stort bildeNår kriser oppstår eller belastningen blir for stor i livet til en bonde, kan det lett bli overveldende. Jobb, familieliv og fritid er så tett knyttet sammen at det er vanskelig å få bearbeidet det som har skjedd. Da kan det godt å få hjelp utenfra. Bondens nettverk omfatter aktører som kan være til hjelp i ulike situasjoner. Klikk på bildet for å se hele oversikten over kontaktpersoner, eller klikk på denne lenken. (PDF, 344 kB)

 

Norsk landbruksrådgiving  yter også tjenester i den forbindelse.

Kommunens kriseteam  bistår i alvorlige situasjoner.
 

 

 

 

Drenering

Nyttig informasjon om drenering finnes på landbruksdirektorarets sider.

Søknader leveres kommunen. Åpen søknadsfrist.

Erstatningsordninger

Se landbruksdirektoratets sider for informasjom om erstatningsordninger.

Gårdskart

Gårdskart -NIBIO

Oppdager du feil i kartverket kontakt landbrukskontoret.

Inn på tunet
Investeringstilskudd og tilskudd til tilleggsnæringer

Investerinstilskudd og lån ved bruksutbygging

Det er 2 årlige søknadsfrister for investeringstilskudd i landbruket: 1.februar og 1.september.

Søknadene må leveres kommunen i god tid før disse fristene. Fordeling av tilskudd skjer gjennom Innovasjon Norge.

 

Tilskudd til tilleggsnæringer i landbruket

Søknader sendes Innovasjon Norge, men vi ønsker at søkere først tar kontakt med kommunen, da vi skal uttale oss til søknaden før den behandles.Løpende søknadsfrist.

 

 

Landbrukstjenester Nord-Østerdal

Landbrukstjenester Nord Østerdal har ansvaret for landbruksvikartjenesten. Ved behov for avløser under sykdom kontaktes Landbrukstjenester Nord Østerdal på tlf. 62 47 14 25. 
De skal ha beredskap for alle gardbrukere uavhengig om de er medlem der eller ikke.Landbruksvikaren skal først og fremst benyttes ved sykdom og krisesituasjoner, men kan og benyttes i andre tilfeller hvis landbruksvikaren er ledig.

Lovverk i landbruket

Den som erverver en konsesjonspliktig eiendom må søke om konsesjon (tillatelse) fra myndighetene. Et erverv er eiendomsovergangen fra tidligere eier (overdrager) til ny eier (erverver). Erverv er et fellesord for ulike måter å få en eiendom på, som ved arv, kjøp, gave osv.

 

Boplikt 

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Lovbestemt boplikt er for nær slekt eller odelsberettigede som overtar landbrukseiendom. Boplikt kan også settes som vilkår i konsesjonssak.

 

Driveplikt 

Reglene om driveplikt gjelder alle eiere av jordbruksareal. Etter jordlova § 8 har eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Dette gjelder alle som eier slik eiendom fra 1. juli 2009. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt.

 

Odel 

Odelsloven har regler om odelsretten og åsetesretten. I Europa er det bare Norge som fortsatt har en lov om odelsrett. Statens landbruksforvaltning (SLF) er nasjonal fagmyndighet for odelsloven. Det betyr at SLF svarer på generelle spørsmål om loven. 

 

Omdisponering og deling 

Jordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. Dersom du skal dele eller omdisponere eiendom må det søkes om tillatelse. En søknad om deling skal også behandles i henhold til plan- og bygningsloven. Du leverer én søknad til kommunen. Link til søknadsskjema

 

 

 

Landbruksnettverket i Fjellregionen
Melkekvoter

Informasjon om salg,leie av melkekvoter finnes på landbruksdirektoratets sider.

Husk at skjema alltid skal benyttes og sendes inn til landbruksdirektoratet, også ved avslutning av leieforhold.

Nydyrking

Nydyrking er pekt på som en av flere måter vi kan nå det nasjonale målet om å øke norsk matproduksjon på. Dersom du ønsker å dyrke nye areal til jordbruksformål, må du søke kommunen om godkjenning. Det er hjemlet i forskrift om nydyrking. Formålet med forskrifta er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur-og kulturlandskapsverdiene.

Når kommunen skal behandle søknaden må dette vurderes:

  • Om det er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget til den som søker
  • Om nydyrkingstiltaket legger til rette for gode løsninger for drifta (som reduserte kostnader ved drifta, teigstørrelser og driftsavstanden)
  • Om tiltaket er etter naturmangfoldloven
  • Krav til vegetasjonssoner mot vassdrag
  • Om nydyrkinga er over 50 dekar
  • Om tiltaket omfattes av undersøkelsesplikt ifht kulturminneloven

Mer informasjon finnes på hjemmesiden til landbruksdirektoratet.

I Tolga kommune gis det tilskudd til nydyrking. For mer informasjon se Tolga kommunes retningslinjer. (PDF, 111 kB)

. Det er også mulig å søke Rørosmeieriet /Røros Slakteri om tilskudd til nydyrking, søknadsfrist: 1.november.

 

Ny bonde/skogbruker?

For deg som vil starte opp som bonde eller skogbruker kan det være mange regler, søknader og ordninger å forholde seg til. På Landbruksdirektoratets sider finner du mye nyttig informasjon. Ta kontakt med landbruksontoret for råd og veiledning.

Produksjonstilskudd

Produksjonstilskudd er en fellesbetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon kan søke på.

  • Nærmere om produksjonstilskudd

    Formålet med produksjonstilskudd er "å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp" (jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket  § 1). Det er delmål for hver ordning. Tilskuddet beregnes med en sats per dyr eller areal.

    Produksjonstilskudd omfatter tilskuddsordningene:

    • Arealtilskudd
    • Kulturlandskapstilskudd
    • Tilskudd for husdyr
    • Tilskudd for dyr på beite
    • Tilskudd for dyr på utmarksbeite
    • Driftstilskudd til melkeproduksjon
    • Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon
    • Tilskudd for bevaringsverdige husdyrraser
    • Arealtilskudd til økologisk landbruk
    • Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon
    • Distriktstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker
    • Distriktstilskudd for potetproduksjon i Nord-Norge

    I tillegg søker man om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid i samme søknadsskjema.

    Se også forskrift om gjødslingsplanlegging.

    Mer informasjon og link til søknadskjema finner du på landbruksdirektoratets sider.

Regionalt miljøtilskudd (RMP)

Se fylkesmannens og landbruksdirektoratets hjemmesider for informasjon:

Landbruksdirektoratet

Fylkesmannen i Innlandet

Søknadsfrist: 1.oktober

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Formålet er å ivareta natur- og kulturminneverdiene i kulturlandskapene til jordbruket, samt å redusere forurensinga fra jordbruket, utover det som blir forventa gjennom vanlig jordbruksdrift. Et viktig mål med ordninga er å få til en mer målretta innsats med utgangspunkt i lokale behov, utfordringer og målsettinger. Så lenge disse vilkårene er oppfylt, er det ikke noe krav at søker, eller leietaker i de tilfeller eier har leid bort arealet, mottar produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket. Søknad sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn. Når det gjelder søknad på fellestiltak er det ikke mulig å søke som et eget lag, men en representant for laget og som er berettiget produksjonstilskudd kan søke på vegne av laget- eks en som er medlem i et beitelag.

Hvem kan søke SMIL-midler?

Kommunen behandler og avgjør søknader om tilskudd, med bakgrunn i lokale retningslinjer. Tilskudd kan gis foretak der det foregår en tilskudds berettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkåra i forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 2 og  § 3 eller § 4. 

For mer informasjon se landbruksdirektoratets sider.

Søknadsfrist: 1.mai.

 

Skog

Tilskuddssatser skogkultur

Det gis tilskudd til følgende skogkulturtiltak/ investeringer i skog:

  • Markberedning = 40 % av kostnaden eks. MVA
  • Planting, nyplanting, supplering, plantekjøp = 40-80 % av kostnaden eks. MVA
  • Såing = 40 % av kostnaden eks. MVA
  • Ungskogpleie = 50 % av kostnaden eks. MVA med maks. tilskudd kr. 200 / daa. Dersom forventet kostnad vil overstige kr 500 / daa skal tiltaket til forhånds-godkjenning av kommunen, og større tilskudd kan bli innvilget (> kr 200/ daa)
  • Suppleringsplanting: 50%

Tilskudd til manuell første gangs tynning

Det gis tilskudd manuell første gangs tynning i hogstklasse III med krav til uttak av nyttbart virke: minimum 2 m3 / daa. Tilskuddet er basert på tynnet areal, og utgjør inntil kr 400 / daa, eller kr 130 / m3 etter dokumentert uttak.

Generelt om utbetalingen

Det kreves at alle typer tiltak utføres slik at de tilfredsstiller krav til en god faglig standard som kan defineres nærmere av skogansvarlig ved landbruksenheten.

Tilskudd gjelder kun for produktiv bar- eller lauvskog.

Ved refusjon fra skogfond med utbetaling av tilskudd kan krav fra skogeier legges inn via Altinn, eller gjøres manuelt ved levering/ innsending av følgende skjema til kommunen:

  • Skjema SLF909 – utbetaling fra skogfond og søknad om tilskudd til skogkultur
  • Skjema SLF917 – søknad om tilskudd til tynning

Lenke til Altinn

Aktuelle skjema finner du under denne lenken eller under siden «skogfond»:

Landbruksdirektoratets sider.

Fylkesmannen i Innlandet sin side om skogbruk

Storfe- Forskrift om hold av storfe
Tilskudd til tiltak i beiteområder

Se landbruksdirektoratet og fylkesmannen sine sider for informasjon:

 

Landbruksdirektoratet

Søknad leveres kommunen, søknadsfrist 1.mars.

Teknisk og landbruk i Tolga kommune tar i mot besøk og telefoner  etter kl 12.00 mandag-fredag. Dette gjøres  for å få unna saksbehandling. Avtale om møte kan gjøres via servicetorget eller E- post.

Kontakt

Kjersti Ane Bredesen
Landbrukssjef
E-post
Telefon 481 01 991