Rapporten viser at den totale verdiskapinga fra sauenæringa er størst i Tynset. Kommunen har større verdiskaping fra denne næringa enn Tolga og Rendalen til sammen. Beregninger viser et tydelig fall i verdiskapinga i denne næringa fra 2006 og til 2016 for Rendalen kommune mens Tolga og Tynset øker sin verdiskaping.

Regionen har samlet en stor og aktiv videreforedlingsbransje som består av store industrielle foretak og mange mindre håndverks/småskala foredlingsbedrifter. Det er pekt på hvilke konsekvenser en nedgang i lokalt produsert råstoff har for disse virksomhetene. Det er videre brukt erfaringer fra kryssløpsanalyser gjennomført andre steder, og lagt disse til grunn i konklusjonene. En rapport produsert av Nibio på oppdrag av Miljødirektoratet viser at ordinært utmarksbeite med sau i store deler av ulvesona er avviklet. Antall beitedyr i Hedmark fylke øker, men økningen kommer som en konsekvens av økt bruk av innmarksbeite og dyrkamark. Videre viser rapporten at utmarksbeite med frittgående sau er så godt som avviklet i de delene av ulvesona der det forekommer ulv. Rapporten beskriver og bekrefter funnene.

Gjennom intervjuer og spørreundersøkelser har Rørosregionen Næringshage snakket med beitebrukere, beitelagsledere, skadefellingslag,representanter for organisasjoner og ansatte i næringa. Mange gir uttrykk for avmakt, apati og oppgitthet over en  forvaltning som består av mange parter med forskjellig ansvar og myndighet og bruk av forskjellige virkemidler med kanskje utilsiktede resultater, uten at det finnes en helhetlig forståelse for konsekvensene. Samtidig sier mange at de ønsker å fortsette med sin driftsform til tross for mangel på forutsigbarhet og framtidsutsikter. Todelinga i rovdyrforliket gjenspeiles også i en todelt forvaltning som har store forbedrings-potensialer i å framstå mer helhetlig og samstemte.

Det store spørsmålet vi sitter igjen med blir etter hvert: med bruk av hvilke ressurser skal vi produsere mat?