Ser du dette i naturen -er det målinger i berggrunnen som foregår

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal i sommer, i samarbeid med Luleå tekniske universitet (LTU), den finske geologiske undersøkelse GTK og vitenskapsakademiet i Tsjekkia, måle elektrisk ledningsevne i berggrunnen i store deler av sørlige Trøndelag og nordlige Innlandet.

Målet er å kartlegge dype strukturer i berggrunnen. Kunnskapen blir, sammen med andre geologiske og geofysiske data, brukt til å forstå hva som skjedde da havet mellom Nord-Amerika og Nord-Europa lukket seg og jordskorpeplatene kolliderte for cirka 420 millioner år siden.

Det hjelper forskerne til å forestå hvordan berggrunn og mineralressurser ble dannet. Målingene kan også gi opplysninger om hvordan fjellene i Sør-Norge er dannet. Det er fremdeles et omdiskutert tema blant geoforskere.

Slik ser utstyret ut i naturen:

Her er instrumentene som brukes i felt. Magnetometriske sonder blir dekket til for å beskytte dem mot regn og vind. Elektroder er koblet til et måleinstrument med en cirka 50-100 meter lang kabel.  - Klikk for stort bilde Maxim Smirnov, NGU  

Her er instrumentene som brukes i felt. Magnetometriske sonder blir dekket til for å beskytte dem mot regn og vind. Elektroder er koblet til et måleinstrument med en cirka 50-100 meter lang kabel.  - Klikk for stort bilde Maxim Smirnov, NGU  

Metoden som skal brukes, kalles magnetotellurikk. Det er en geofysisk metode for dyptgående berggrunnskartlegging, der man måler jordklodens elektriske og magnetiske felt. Forstyrrelser av de elektromagnetiske feltene dannes i den øverste delen av atmosfæren når solvinden vekselvirker med jordens magnetfelt eller når tordenvær oppstår.

- Vi måler hvordan disse variasjonene forplanter seg gjennom berggrunnen og lager et kart over den elektriske motstanden under bakken, forteller forsker Sofie Gradmann ved NGU. Den elektriske ledningsevnen er høy i metalliske ledere, som sulfidmalm og grafittskifer, mens ledningsevnen i vanlige bergarter hovedsakelig bestemmes av porevolum og porevannets ledningsevne.

Målingene er passive og skjer uten større inngrep i naturen. Magnetometre og elektriske sensorer graves 10-20 centimeter ned i bakken. Sensorene knyttes sammen ved hjelp av en 50-100 meter lang kabel som fører til en enhet for datainnsamling. Målestasjonen får strøm fra et bilbatteri eller fra et solcellepanel. Målestasjonene står fast på samme sted i 1-2 dager og cirka 8-10 stasjoner utplasseres samtidig.

Totalt skal cirka 250 målestasjoner utplasseres i en periode fra tidlig i juni til slutten av juli. 

Kontaktpersoner ved NGU:
Sofie Gradmann, forsker
sofie.gradmann@ngu.no
Tlf.: +47-96804684

Jomar Gellein, senioringeniør
jomar.gellein@ngu.no
Tlf.: +47-97129402

 

Kart over planlagte målestasjoner i sørlige Trøndelag og nordlige Innlandet. Stedene kan bli endret etter behov:

NGU